Vellykket start på jubileumsåret 2020!

Torsdag 9. januar sparket vi i gang det store jubileumsåret for Oslo Damekor. Det ble fullt hus og stor stemning på korets sangkveld
på Bygdøy.

Oslo Damekor fyller 150 år i år, og første post på jubileumsprogrammet var en uhøytidelig sangkveld for tidligere medlemmer og andre venner og kjente av koret. Over 50 personer hadde møtt fram denne januarkvelden for å høre korsang og være med allsang, og alle stuene på Fredriksborg ble etter hvert fylt opp med kaffetørste og sangglade korister og gjester. 
Korets egen Linda Bredal loset oss gjennom kvelden, med historiske glimt fra Oslo Damekors fortid og underholdende historier om selve lokalet vi var i – Fredriksborg Selskapslokaler. Hun kunne blant annet fortelle at huset tidligere hadde vært brukt til helt andre typer forlystelser enn det vi var med på denne kvelden!

Marianne Husby Berg er Oslo Damekors inspirerende dirigent. Hun ledet både koret og allsangen, med Marcus Berg ved pianoet. Koret framførte to sanger – Bæ bæ lille lam og Vise for gærne jinter – godt hjulpet av tidligere kormedlemmer. Allsangen ble en god blanding av tradisjonelle kanon-sanger og mer moderne Abba, som også dirigent Marianne bidro tappert til, til tross for betydelig skepsis i forkant.

For å spe på jubileumsbudsjettet var det salg av kaffe/te og kaker. Selv om vi nylig har lagt bak oss en lang julehøytid var det stor interesse og tidvis kø foran kakebordet.

I tillegg var det loddsalg med fine gevinster. Loddsalget gikk så det suste, og innbrakte i overkant av 6000 kroner!

Takk til alle som møtte opp og gjorde dette til en flott start på jubileumsåret 2020!

En nybegynners oppsummering

Oslo damekor, Nordens eldste, med lange og solide tradisjoner; selvsagt var ikke dette noe for meg. Det var en sovende drøm gjennom hele livet å ha en plass i et kor, men var det mulig å finne et kor hvor lista lå lavt nok? Selvsagt ikke ærverdige Oslo damekor, hvor man til og med må prøvesynge. Repertoaret er ganske imponerende, og til og med «Bæ bæ lille lam» synges på en så kunstferdig måte at denne lista var himmelhøy. Notekunnskapen fra tiden i Lørenskog skolekorps for juniorer kunne neppe holde til å følge disse damene. Disse damene representerte sikkert en standard av kvalitet og kunnskap hvor min utrente lille stemme i beste fall kunne skjules godt.

Heldigvis var mitt sosiale behov som nyinnflyttet til Oslo tilstrekkelig stort til at min venninne fikk overbevist meg om at dette måtte forsøkes. Hun gikk der allerede. I seg selv var ikke det en trøst med tanke på det faglige nivået. Min venninne har lang fartstid som korist og har en nydelig stemme. Som sagt, sosiale behov kan gi mot. Men var det over evne?

Prøvesangen for dirigent Marianne var skjør og ruskete. Det handler om å kunne lytte, justere seg inn, og øve. Velkommen til koret! Første øvelse var et møte med smil, interesse og varme. Gjensynsgleden blant damene var påtagelig, selv om det bare var en uke siden sist. Eller mindre. På slaget 18:45 skar Mariannes stemme skarpt igjennom, og disiplinen var imponerende. Så skulle det vanskelige begynne, men sammen med disse damene har alt vært lett. Det er lett å spørre, og svarene tilpasses nivået (=lavt). Ikke minst støtten fra sidemannen som peker og forklarer, og det heldigvis fraværende dultet når jeg synger feil, får meg trygt igjennom samtlige øvelser. Og synge feil gjør jeg jo stadig. Annas og Mariannes lyttefiler på nett er en uunnværlig støtte.

Julekonserten i Bygdøy kirke 30. november i år var en stor opplevelse for meg. Det var min første opptreden, og jeg hadde mest lyst til å klamre meg fast til en av de andre sopranene. Marianne tok sjansen på å la meg stå først og ytterst. Skrekken tok meg nesten, men så var det det motet igjen. Jeg sto først og ytterst. Idèt klokkene slo og Marianne gjorde oss klare til første note, så forvandlet Marianne seg til et noteark for meg. Ved å se på henne; mimikken, kroppsspråket, og den lysende trua hun utstrålte, så kunne jeg alt jeg trengte å kunne. «Og er du usikker så bare mim! Vis at du koser deg, for det handler om formidling!». Jeg følte meg så trygg! Og til sammen var vi verdt billettprisen. Vi klarte formidlingen av julehøytid og fellesskap. Det siste behøver vi ikke engang å mime.

Opptreden i Gamle logen i årets førjulstid ble enda morsommere. Her var vi leid inn av et eventbyrå til et julebord med 250 deltagere. Vi bidro med stemningsfulle sanger, koring og samkjørt wowìng til firmaets leders tale. Til og med «Herrenes tale» ble levert av en av oss. Det viser seg at vi har utrolige ressurser blant korets medlemmer, og til sammen kan vi både synge, improvisere og underholde intellektuelt.

Oslo Damekor er ærverdig og seriøst, og like fullt morsomt og moderne. Lista ligger både høyt og lavt på en gang. Det handler om å lytte, være en del av, og å stille opp. Ved årets slutt og som ny i koret oppsummerer jeg det som en stor personlig opplevelse å få være en del av dette. Til og med min skjøre stemme har begynt å blomstre. I 2020 feirer Oslo Damekor 150 år. Mange begivenheter venter, og sammen med disse damene vet jeg at jeg får et godt nytt år!

Bli med oss inn i jubileumsåret!

Vi starter 2020 med venner, vin og sang i Fredriksborg selskapslokale på Bygdøy (30-bussen stanser rett utenfor), torsdag 9. januar kl. 19. Meld deg på her! eller HER!

 

 

Bryllupsreise til Söta Syster

Mangt har vi levet siden 1870, men da Anna (1. sopran) og Mia (2. sopran) i fjor fortalte oss at de hadde forlovet seg, var duket for en ny milepæl i Oslo Damekors historie: Tiden var endelig kommet for vårt første interne ekteskap!

Sist helg var den store dagen endelig kommet. Vielsen skulle finne sted i Sigtunastiftelsens <https://sigtunastiftelsen.se> vakre rosehage, og koret samlet seg i Sveriges eldste by for å bidra med musikken. Vi flyttet inn i hotellet «32 rom och kök» <https://32rok.se/> helt nede ved bredden av Mälaren, som omfavnet oss alle med nydelig mat og jättetrevlig service. Værmeldingens dystre spådommer ble heldigvis gjort grundig til skamme da lørdagen kom, og sensommersolen førte til ekstra mange blussende kinn i løpet av oppvarmingen!

Brudeparet gikk sammen opp til seremonistedet til tonene av Joachim Knophs «Bruremarsj», og vi fulgte opp med Prøysens «Mitt hjerte er ditt» og «Vise for gærne jinter» (der det andre verset for anledningen var endret til «Oppå Lauvvåsen væks det jinter»). Da seremonien skulle avsluttes med Sommeros «Bruremarsj fra Valsøyfjord» var klumpen i halsen så stor at det tok en halv takt eller to før vi alle var klar for å synge sammen …

Brudeparet har flyttet til Sverige på ubestemt tid, men kommer tilbake til Oslo for å synge med alumnikoret under jubileumskonserten 3. desember neste år. Resten av oss fikk en knallstart på høstsemesteret. Torsdag 22. august starter vi opp igjen, i vårt midlertidige eksil på Marienlyst skole. Har du lyst til å fylle brudeparets plasser? Send en mail til post@oslodamekor.no!

God nytt år 2019 med oslo damekor!

Nytt år, nye muligheter. Oslo Damekor er i gang igjen med nytt repertoar og noen nye medlemmer, samme dirigent og samme gode stemning.

Vi startet friskt med opprydding i notearkivet. En hel torsdagsøvelse ble faktisk droppet til fordel for denne aktiviteten. Det var vel noen tiår siden siste generalopprydding, og med snart 150 års historie er det klart at notesamlingen lett blir uoversiktlig, særlig når alt skal få plass i ett høyskap. Vi tømte skapet.

Det var noter overalt, på alle ledige bord, på stoler og benker og selvsagt utover gulvet. Små grupper med damer tok ansvar for hver sin del av alfabetet og alle titler ble nitid innført i Oslo Damekors nye, digitale notearkiv. Mengder av kopier ble kastet, originalnoter hilst med begeistring. Og dirigenten jublet da vi avdekket en sjelden skatt: “Sangermotto” ved M. Opaker, tilegnet Oslo Damekor den 15/11 1945! Den gang var Opaker forøvrig dirigent for ODK.

Om vi ble ferdige med oppryddingen? Nei, dessverre. Og det hjalp jo heller ikke at et halvt glass rødvin fant veien ned i en pc uten back-up…

Men vi er i gang! En annen gang kan vi fortsette. Og i mellomtiden øver vi til konsert som skjer allerede 10. mars i Bygdøy kirke – hold av datoen! Tema for konserten er “kveldsmusikk”, og det blir mye vemodig vakkert. Og mens vi øver tenker vi litt på gulnede originalnoter og datamaskiner med rødvin – uten back-up.

I september

«Äpplen mognar, det är höst. Äpplen börjar trilla», heter det i Laci Boldemanns nydelige sang I september. Her i øvingslokalene, derimot, råder det en helt annen stemning: Som alle korsangere vet, begynner juleforberedelsene så fort sommerferien er over!

Årets julekonsert vil trille gjennom kjente og kjære julesanger i gamle og nye arrangementer, noen sanger som hører vinteren til, og noen overraskelser (men vi kan røpe at de som er glad i filmen Frost får en egen slags juleglede i konsertgave). Hold av 1. desember – billetter kan bestilles snart!

I forrige semester mistet vi (forhåpentligvis bare midlertidig) flere verdsatte sangere til ellers velkomne graviditeter og andre omstendigheter utenfor vår kontroll. På den annen side: Så langt i høst har vi hele syv nye og dyktige sangere inne på prøve! Noen plasser er likevel ennå ledige, særlig for 1. sopraner.

«Det är sött, och det blir ditt i den rätta stunden,» heter det i Boldemanns sang. Kanskje det er rette stunden til å prøve å få en plass i landets første damekor? I så fall, send en mail til post@oslodamekor.no

Oslo damekor synger I september under 145 års jubileet i 2015

Verdi: Messa da Requiem

Mange måneders hard øving og konsentrert lytting var i helgen ved veis ende: Oslo Oriatoriekor, Sølvguttene, Oslo Symfoniorkester og damene var endelig klare til å fremføre Verdis fantastiske Requiem i Trefoldighetskirken.

Vi har blitt hjulpet frem av de aller beste: Fredrik Otterstad, Sølvguttenes dirigent, har gitt oss hurtigkurs i teknikker, satslære og musikkhistorie. Marianne Husby Berg, Oslo Damekors egen dirigent, har vært stemmepedagog på seminarer og gitt innsikt i muligheter såvel som begrensninger i egne stemmebånd. Marcus Berg, domkantor og vår egen favorittreservedirigent, har stilt opp som repetitør gjennom hele innøvningsperioden og mer eller mindre diskret hjulpet oss med å holde tonen gjennom det hele. Erik Aldner, Oriatoriekorets dirigent og sjefen for det hele, hadde allerede fått mange av oss til å gråte av begeistring og innlevelse ved å la oss synge førstesatsen med lukkede øyne på seminar, gitt oss kontakt med kjernemuskelaturen ved å la oss hinke enbent rundt under øvelse og i det store og hele vært mer tålmodig og kreativ enn noen av oss hadde fortjent.

Men ville vi noensinne klare å komme å mål med 8-stemte Sanctus? Er det mulig for 200 sangere å synge Agnus Dei i piano-pianissimo? Ville det overhodet være mulig å bla i notene under oppsetningen? Og: Hvor forvirrende ville det bli idet vi fikk solister med på laget? (Fasit: Ja. Tilsynelatende ikke. Nei. Ganske forvirrende.)

De fire solistene var av et kaliber man bare kan drømme om: Eli Kristin Hanssveen, Amelie Aldner, Kjetil Støa og Yngve Søberg. Begge konsertene var utsolgt en uke i forveien, og den åpne generalprøven var praktisk talt fullbooket. Aftenposten listet konserten på toppen av “Ting å gjøre i helgen i Oslo”-spalten. Presset økte. Nå var det bare å levere!

Verdis Requiem har blitt kalt “en opera i kirkelige klær”, og vi sangere måtte bare hente ut vår indre Brynhilde. Generalprøven var så intens at det ikke var mulig å stanse underveis. Første konsert var tilnærmet perfekt. Siste konsert hadde alt! Sopranenes “Tuba” overdøvet trompetene, altenes “Libera me” sprengte såvel graver som mørke tanker, og avslutningen fikk publikum til å sitte som spikret fast i de harde trebenkene. “Jeg skulle ønske konserten aldri tok slutt!” sa publikum etterpå. Oslo Damekor er enig!

Men nå er dette over, og nye eventyr venter. Vi er veldig stolte over å være fast kor på 17. mai-markeringen på Krigsseilermonumentet på Bygdøy, og oppfordrer alle som kan til å komme seg dit!

Skrevet av Anna Buverud                                                                                            Foto: I Gjørva, L Bredal, W Hoel, @oslodamekor, Oslo oratoriekor, @mezzoandmaestro, M E Hartting

Julekonsert i Sofienberg kirke 02.desember 2017.

 I vakre omgivelser i Sofienbergparken ligger Sofienberg kirke. I kirken fra 1877, sang Oslo damekor årets julekonsert sammen med Karl Johan koret.  De to tradisjonsrike korene på henholdsvis 147 og 170 år har sunget sammen ved flere anledninger opp gjennom historien. På julekonserten sang mannskoret og damekoret noen sanger hver og så ble korenes innslag rammet inn med fem fellessanger, av vårt, for anledningen, blandede kor. Karl Johan korets dirigent Victoria Jakhelln og Oslo damekors dirigent Marianne Husby Berg ledet det melodiske, så tonene danset rundt i rommet og fant det vakre tretaket i kirken. Natasja Rybak spilte klaver og Marcus André Berg orgel.  Sang og lyden av tangentinstrumentene blandet seg til vakker musikk.

Etter konserten feiret vi Oslo damekors 147. år med en hyggelig årsfest på Bygdøy. Vi videreførte korets tradisjoner med å feire årets jubilanter, synge og spise deilig mat, ja rett og slett ta vare på samholdet i koret vårt.

Nå tar vi en velfortjent juleferie etter en travel høst med flere konserter og NM-deltakelse. Vi starter opp igjen 4.januar og gleder oss da veldig til å del i et nytt storkorprosjekt, Verdi´s Requiem.

Skrevet av Jorunn Karlsen

 

HØSTENS VAKRESTE EVENTYR – OSLO DAMEKOR TIL NM

Det skjedde på et medlemsmøte våren 2017. Fru dirigent hadde kastet hansken og kordamene grep den begjærlig: Tiden var inne til å prøve ut Oslo Damekors klang, teknikk og formidling i en større sammenheng. Til å utsette oss for kritiske blikk og bli vurdert av profesjonelle dommere med nådeløse poeng. Og, ikke minst, til å dele sanggleden vår med kor fra hele Norge. Oslo Damekor skulle delta i Norgesmesterskap i korsang i Trondhjem i oktober!

Rustet med et heilnorsk repertoar gjøv vi løs på innstuderingen i august. Med to sanger, Min Drøm og Vaarkjenning, spesialskrevet for koret hadde dirigenten lagt lista høyt nok til å holde damene på tærne i 7 samfulle uker. Stein Mehrens stormfulle kjærlighetsdikt, tonesatt av Oddvar Kvam og A.O. Vinjes sevjesprutende linjer til musikk av Conrad Baden stiller betydelige krav til et kor. Å synge folketonen So-ro, godt barn mellom disse to var som en rotur på fjorden mellom heftige havseilaser. På øvelser og seminar jobbet vi utrettelig med dynamikk og klang, tolkning og formidling, terping på detaljer. Det er ikke til å legge skjul på at høsten ble intens (og dirigentens tålmodighet hardt prøvet).

Den 13 oktober bar det til Trondhjem med 24 forventningsfulle damer. Fredagens hotelløvelse var preget av dyp konsentrasjon ispedd sitrende spenning. For ikke bare skulle vi synge i NM for første gang; vi hadde avmarsj til ståprøve kl 0800! Fremføring skulle skje klokka 0945 – en tid på døgnet da kropp og stemme knapt har ristet av seg nattestøv og drømmetåke. Fredag kveld på gastropub la damene strategi. Hva med en joggetur i gryningen? En runde på treningssenter klokka 05 for å frese blodomløpet i gang? Flertallet satset til syvende og sist på hotellets utmerkede espresso, og stemningen var på topp i det vi marsjerte mot Olavshallen i flagrende korkjoler under en nølende morgensol.

Der ble vi møtt av et veldrillet team. Treningen på innmarsj og holdning (takk Tanja og Helene!) kom godt med i det damene skred inn foran sine fire dommere og Marianne – som alltid med et strålende smil – satte oss i gang. Min drøm, So-ro, Vaarkjenning. Etter tolv konsentrerte minutter var våre øyeblikk i rampelyset over. Hvordan det gikk? Litt nølende på den første, kanskje, men vi landet mykt og ømt på vuggevisa vår og smalt til med full kvinnekraft på vårhymnen. Ingen snubling, hosting, eller andre katastrofer. Damene kunne sveve av scenen, ut til et hus fylt av korsang og et Trondhjem glitrende med sol.

Om kvelden kom dommen:

Oslo Damekor hadde scoret 69 poeng – og ble dermed nummer 2 i vår korklasse, Damekor B!

”Fin, sart fremføring”  –  ”Bevisst repertoar”  –  ”Nice concentration” – godordene fra dommerne var mange og konstruktiv kritikk fulgte også med.

Det ble en spektakulær fest med 800 korister den kvelden. Man ser slett ikke bort fra at damekoret griper hansken igjen.

Skrevet av Siri Senje