Jubileumsår i KORONA-TID.

Hvor er dere, korvennene mine? Der ja, på Fb, på zoom, på mail, og noen har hatt tid til en skogstur med sukk og lengsler etter den gode gamle tiden. Tiden da vi hadde seminarer, opptredener, øvelse både en og to ganger i uken. Tiden med korøl på nærmeste bar en gang i måneden. Den gang da vi pleide å le og synge tett i tett, klemme både når vi kom og gikk, planlegge Hellastur for å feire vårt 150 års jubileum. Dette var året vi virkelig skulle klemme til og avslutte med en storstilt konsert i Oslo Rådhus med Åse Kleveland som konferansier. Salen skulle fylles med venner og offentlige, for ikke å snakke om de spesielt inviterte beboerne fra Oslos mange sykehjem.

Jeg logger meg på Zoom etter å ha tatt noen triller og hyl som skulle være en slags oppvarming. Jeg kjenner at jeg har lite lyst til å trykke på linken men jeg gjør det pliktskyldig. Og der sitter dirigent Marianne med headset og smil mens hun strever med teknikken og beklager at forrige øvelse ikke ble tatt opp. Hun skulle sendt opptaket på mail, men så ladet telefonen seg ut. Og så var det dette med passordene, uff, litt vanskelig ja. Men smilet er der. Jeg sveiper over skjermen og der sitter både Torill (ikke video for hun synes hun ser så grusom ut på skjerm men hun stiller), jeg ser taket hjemme hos Anna og en liten sveip av hår og arm når hun styrer litt med dingsene. Wenche ser ut som hun trives, ingen ting å si på humøret der. Ganske hyggelig i stuen hennes ser jeg. Jeg stiller inn bildet slik at de ikke ser at jeg samtidig drikker litt kaffe. Ok, nå er det øvelse og halvparten av 2. sopranen er på plass. Vi bruker å være 13. Alle stiller inn på mute mens Marianne begynner å synge igjennom stemmene våre på de viktigste sangene. Det er meningen at vi skal synge med så jeg rører litt på leppene. Jeg har ikke klart å motivere meg for hjemmeøvelser, det har vært så strevsomt og skummelt i en tid med pandemi. Jeg har vært mye redd og full av bekymring.

Jeg smugdrikker kaffe og tenker at dette er så utrolig lite kult. Mens Marianne synger begynner en varme å spre seg i kroppen sammen med lengsel, og plutselig føler jeg meg som et barn som får nattasangen sunget med varme og klemmer før natten begynner. Så husket jeg hvorfor jeg gjør dette, og hvor mye jeg savner koret mitt, jentene der, og all gleden sangen gir meg.

Alt skal bli bra skriver barna mens de tegner en regnbue. Det skal bli bra. Oslo damekor skal ha en strålende jubileumskonsert i Oslo rådhus 3. desember. Vi skal synge Ola Gjeilo´s verk Mounth after mounth, skrevet til vårt kor og vår store feiring av 150 år. Vi skal glede gamle og pleietrengende slik formålet med koret i sin tid ble vedtatt. Først må jeg bare komme meg igjennom innstuderingen av Gud signe vårt dyre fedreland. For vi skal synge på 17. mai! Ved krigsseilermonumentet på Bygdøy skal vi stå, med god avstand og med høytid, tidlig om morgenen, og synge Lat folket som brøder saman bu.

Det lengter jeg etter. Det skal bli bra.

 

Tekstskriver: Hilde Marie Rekstad

Det blir bra snart! Her er koret på Bygdøy 17.mai 2019.

Seminar i Bygdøy kirke 7.-8.mars.

Vi rakk akkurat å ha seminar før hverdagen ble annerledes og ordet corona fikk ny mening.

Det er alltid med en viss grue-glede følelse at vi ser frem til korseminar. På den gode siden: Det er spennende og lærerikt, og repertoaret får et drabelig løft. På den andre siden: Det er skikkelig slitsomt.

Første seminardag, lørdag 10-16. Seks timer med korsang – pytt sann, det går greit. Vi stiller godt forberedt med mat og drikke, vannflasker, halspastiller, skjerf og genser og gode sko og noter og blyanter til anmerkninger i notene. Mange bruker dessuten et fonasjonsrør, en snodig innretning med plastslange puttet ned i en flaske med lunka vann. Blås gjennom røret og ned i vannet, så frisker du opp stemmen. Ser passe underlig ut når damene går rundt og bobler i vei nedi rørene sine, men tilhengerne påstår at det gir super effekt. Dirigenten lover oss gode pauser, og stemningen stiger mange hakk når vi får høre at mannen til Kjersti har tatt på seg spanderbuksene og gitt ODK en fantastisk gave: To timer med lydtekniker som skal ta opptak av våre beste prestasjoner!

Lydteknikeren ankommer kl. 14. Fokus frem til da blir dermed det som skal taes opp, særlig Til deg du hei og bleike myr med tekst av Garborg, musikk av Ketil Bjørnstad og nydelig arrangert av Ingunn Solem. Utenat, takk! Stø puls, pass konsonantene, pass vokalene – ikke eh, men mere ø, men ikke så mye ø, og alle må ha samme ø (som altså egentlig er en e). Hvor er melodien, kvinten, høydepunkt og oktavsprang? Skravling og latter hører med når Damene samles, men fremfor alt: Fokus! Vi fyller tross alt 150 år i år!!
Hver strofe og hver tone endevendes, og når lydtekniker ankommer er det samme leksa om igjen. Så bra det blir – og så slitne vi blir. Midt under opptak blir det dessuten heftig drama da en mobil slår inn i opptakene. Av med alle mobiler, vekk med alle mobiler og alle smarte dingser og av med kirkens lydanlegg. Mysteriet ble faktisk aldri oppklart, men det ble visst nok flotte opptak tross alt.

Andre seminardag, 8. mars, 10 – 18. Lang dag! Fra 11.00 er vi forsangere under gudstjenesten og kl. 13.00 ankommer dagens trekkplaster: Stemmepedagog Eva Landro.

En perfekt seminardag! Regn, vind, tåke og 3 grader. At på til er det Kvinnedagen – toppers for et damekor – og Gro Anita har gebursdag! Vi synger selvfølgelig bursdagssangen. Så puster vi dypt, varmer opp og går i gang med stemmepedagogen kl 13.00.

Vi er hellig overbevist om at ingenting er så vanskelig å sette ord på som sangteknikk. Vi skal «åpne ansiktet» og «frigjøre ryggen». Vi skal sukke og smile og løfte ganen og selvfølgelig alltid være jordet, ha god støtte, sette innsatsen på luftstrømmen, være inderlig frie og ikke under noen omstendigheter kollapse! For å hjelpe oss med alt dette, gjør vi øvelser mens vi synger: Særlig «pil og bue» og heftig «crawl» (som i svømming) gjorde susen. Pause med latter og prat og så på´n igjen.
Klokka drar seg mot 16.00, og mange føler at de ikke har mer å gi. Men dirigenten har fått blod på tann! Her er det mer å lære, flere nyttige tips og innspill å ta til seg. Stå på! Så drar vi frem Prøysens Vise for gærne jinter som mange av oss har sunget uendelig mange ganger. Eva tar oss gjennom stykket bit for bit, og nesten som ved et trylleslag får hele sangen ny form og ny mening. Det er rent utrolig hvor mange måter det går an å synge jordbær på.

Kl. 18.02 er det slutt. Vi rydder kirken og sier takk for denne gang. Og i morgen er det mandag.

Skrevet av Elisabeth Nielsen.

Vellykket start på jubileumsåret 2020!

Torsdag 9. januar sparket vi i gang det store jubileumsåret for Oslo Damekor. Det ble fullt hus og stor stemning på korets sangkveld
på Bygdøy.

Oslo Damekor fyller 150 år i år, og første post på jubileumsprogrammet var en uhøytidelig sangkveld for tidligere medlemmer og andre venner og kjente av koret. Over 50 personer hadde møtt fram denne januarkvelden for å høre korsang og være med allsang, og alle stuene på Fredriksborg ble etter hvert fylt opp med kaffetørste og sangglade korister og gjester. 
Korets egen Linda Bredal loset oss gjennom kvelden, med historiske glimt fra Oslo Damekors fortid og underholdende historier om selve lokalet vi var i – Fredriksborg Selskapslokaler. Hun kunne blant annet fortelle at huset tidligere hadde vært brukt til helt andre typer forlystelser enn det vi var med på denne kvelden!

Marianne Husby Berg er Oslo Damekors inspirerende dirigent. Hun ledet både koret og allsangen, med Marcus Berg ved pianoet. Koret framførte to sanger – Bæ bæ lille lam og Vise for gærne jinter – godt hjulpet av tidligere kormedlemmer. Allsangen ble en god blanding av tradisjonelle kanon-sanger og mer moderne Abba, som også dirigent Marianne bidro tappert til, til tross for betydelig skepsis i forkant.

For å spe på jubileumsbudsjettet var det salg av kaffe/te og kaker. Selv om vi nylig har lagt bak oss en lang julehøytid var det stor interesse og tidvis kø foran kakebordet.

I tillegg var det loddsalg med fine gevinster. Loddsalget gikk så det suste, og innbrakte i overkant av 6000 kroner!

Takk til alle som møtte opp og gjorde dette til en flott start på jubileumsåret 2020!

En nybegynners oppsummering

Oslo damekor, Nordens eldste, med lange og solide tradisjoner; selvsagt var ikke dette noe for meg. Det var en sovende drøm gjennom hele livet å ha en plass i et kor, men var det mulig å finne et kor hvor lista lå lavt nok? Selvsagt ikke ærverdige Oslo damekor, hvor man til og med må prøvesynge. Repertoaret er ganske imponerende, og til og med «Bæ bæ lille lam» synges på en så kunstferdig måte at denne lista var himmelhøy. Notekunnskapen fra tiden i Lørenskog skolekorps for juniorer kunne neppe holde til å følge disse damene. Disse damene representerte sikkert en standard av kvalitet og kunnskap hvor min utrente lille stemme i beste fall kunne skjules godt.

Heldigvis var mitt sosiale behov som nyinnflyttet til Oslo tilstrekkelig stort til at min venninne fikk overbevist meg om at dette måtte forsøkes. Hun gikk der allerede. I seg selv var ikke det en trøst med tanke på det faglige nivået. Min venninne har lang fartstid som korist og har en nydelig stemme. Som sagt, sosiale behov kan gi mot. Men var det over evne?

Prøvesangen for dirigent Marianne var skjør og ruskete. Det handler om å kunne lytte, justere seg inn, og øve. Velkommen til koret! Første øvelse var et møte med smil, interesse og varme. Gjensynsgleden blant damene var påtagelig, selv om det bare var en uke siden sist. Eller mindre. På slaget 18:45 skar Mariannes stemme skarpt igjennom, og disiplinen var imponerende. Så skulle det vanskelige begynne, men sammen med disse damene har alt vært lett. Det er lett å spørre, og svarene tilpasses nivået (=lavt). Ikke minst støtten fra sidemannen som peker og forklarer, og det heldigvis fraværende dultet når jeg synger feil, får meg trygt igjennom samtlige øvelser. Og synge feil gjør jeg jo stadig. Annas og Mariannes lyttefiler på nett er en uunnværlig støtte.

Julekonserten i Bygdøy kirke 30. november i år var en stor opplevelse for meg. Det var min første opptreden, og jeg hadde mest lyst til å klamre meg fast til en av de andre sopranene. Marianne tok sjansen på å la meg stå først og ytterst. Skrekken tok meg nesten, men så var det det motet igjen. Jeg sto først og ytterst. Idèt klokkene slo og Marianne gjorde oss klare til første note, så forvandlet Marianne seg til et noteark for meg. Ved å se på henne; mimikken, kroppsspråket, og den lysende trua hun utstrålte, så kunne jeg alt jeg trengte å kunne. «Og er du usikker så bare mim! Vis at du koser deg, for det handler om formidling!». Jeg følte meg så trygg! Og til sammen var vi verdt billettprisen. Vi klarte formidlingen av julehøytid og fellesskap. Det siste behøver vi ikke engang å mime.

Opptreden i Gamle logen i årets førjulstid ble enda morsommere. Her var vi leid inn av et eventbyrå til et julebord med 250 deltagere. Vi bidro med stemningsfulle sanger, koring og samkjørt wowìng til firmaets leders tale. Til og med «Herrenes tale» ble levert av en av oss. Det viser seg at vi har utrolige ressurser blant korets medlemmer, og til sammen kan vi både synge, improvisere og underholde intellektuelt.

Oslo Damekor er ærverdig og seriøst, og like fullt morsomt og moderne. Lista ligger både høyt og lavt på en gang. Det handler om å lytte, være en del av, og å stille opp. Ved årets slutt og som ny i koret oppsummerer jeg det som en stor personlig opplevelse å få være en del av dette. Til og med min skjøre stemme har begynt å blomstre. I 2020 feirer Oslo Damekor 150 år. Mange begivenheter venter, og sammen med disse damene vet jeg at jeg får et godt nytt år!

Bli med oss inn i jubileumsåret!

Vi starter 2020 med venner, vin og sang i Fredriksborg selskapslokale på Bygdøy (30-bussen stanser rett utenfor), torsdag 9. januar kl. 19. Meld deg på her! eller HER!

 

 

Bryllupsreise til Söta Syster

Mangt har vi levet siden 1870, men da Anna (1. sopran) og Mia (2. sopran) i fjor fortalte oss at de hadde forlovet seg, var duket for en ny milepæl i Oslo Damekors historie: Tiden var endelig kommet for vårt første interne ekteskap!

Sist helg var den store dagen endelig kommet. Vielsen skulle finne sted i Sigtunastiftelsens <https://sigtunastiftelsen.se> vakre rosehage, og koret samlet seg i Sveriges eldste by for å bidra med musikken. Vi flyttet inn i hotellet «32 rom och kök» <https://32rok.se/> helt nede ved bredden av Mälaren, som omfavnet oss alle med nydelig mat og jättetrevlig service. Værmeldingens dystre spådommer ble heldigvis gjort grundig til skamme da lørdagen kom, og sensommersolen førte til ekstra mange blussende kinn i løpet av oppvarmingen!

Brudeparet gikk sammen opp til seremonistedet til tonene av Joachim Knophs «Bruremarsj», og vi fulgte opp med Prøysens «Mitt hjerte er ditt» og «Vise for gærne jinter» (der det andre verset for anledningen var endret til «Oppå Lauvvåsen væks det jinter»). Da seremonien skulle avsluttes med Sommeros «Bruremarsj fra Valsøyfjord» var klumpen i halsen så stor at det tok en halv takt eller to før vi alle var klar for å synge sammen …

Brudeparet har flyttet til Sverige på ubestemt tid, men kommer tilbake til Oslo for å synge med alumnikoret under jubileumskonserten 3. desember neste år. Resten av oss fikk en knallstart på høstsemesteret. Torsdag 22. august starter vi opp igjen, i vårt midlertidige eksil på Marienlyst skole. Har du lyst til å fylle brudeparets plasser? Send en mail til post@oslodamekor.no!

God nytt år 2019 med oslo damekor!

Nytt år, nye muligheter. Oslo Damekor er i gang igjen med nytt repertoar og noen nye medlemmer, samme dirigent og samme gode stemning.

Vi startet friskt med opprydding i notearkivet. En hel torsdagsøvelse ble faktisk droppet til fordel for denne aktiviteten. Det var vel noen tiår siden siste generalopprydding, og med snart 150 års historie er det klart at notesamlingen lett blir uoversiktlig, særlig når alt skal få plass i ett høyskap. Vi tømte skapet.

Det var noter overalt, på alle ledige bord, på stoler og benker og selvsagt utover gulvet. Små grupper med damer tok ansvar for hver sin del av alfabetet og alle titler ble nitid innført i Oslo Damekors nye, digitale notearkiv. Mengder av kopier ble kastet, originalnoter hilst med begeistring. Og dirigenten jublet da vi avdekket en sjelden skatt: “Sangermotto” ved M. Opaker, tilegnet Oslo Damekor den 15/11 1945! Den gang var Opaker forøvrig dirigent for ODK.

Om vi ble ferdige med oppryddingen? Nei, dessverre. Og det hjalp jo heller ikke at et halvt glass rødvin fant veien ned i en pc uten back-up…

Men vi er i gang! En annen gang kan vi fortsette. Og i mellomtiden øver vi til konsert som skjer allerede 10. mars i Bygdøy kirke – hold av datoen! Tema for konserten er “kveldsmusikk”, og det blir mye vemodig vakkert. Og mens vi øver tenker vi litt på gulnede originalnoter og datamaskiner med rødvin – uten back-up.

I september

«Äpplen mognar, det är höst. Äpplen börjar trilla», heter det i Laci Boldemanns nydelige sang I september. Her i øvingslokalene, derimot, råder det en helt annen stemning: Som alle korsangere vet, begynner juleforberedelsene så fort sommerferien er over!

Årets julekonsert vil trille gjennom kjente og kjære julesanger i gamle og nye arrangementer, noen sanger som hører vinteren til, og noen overraskelser (men vi kan røpe at de som er glad i filmen Frost får en egen slags juleglede i konsertgave). Hold av 1. desember – billetter kan bestilles snart!

I forrige semester mistet vi (forhåpentligvis bare midlertidig) flere verdsatte sangere til ellers velkomne graviditeter og andre omstendigheter utenfor vår kontroll. På den annen side: Så langt i høst har vi hele syv nye og dyktige sangere inne på prøve! Noen plasser er likevel ennå ledige, særlig for 1. sopraner.

«Det är sött, och det blir ditt i den rätta stunden,» heter det i Boldemanns sang. Kanskje det er rette stunden til å prøve å få en plass i landets første damekor? I så fall, send en mail til post@oslodamekor.no

Oslo damekor synger I september under 145 års jubileet i 2015

Verdi: Messa da Requiem

Mange måneders hard øving og konsentrert lytting var i helgen ved veis ende: Oslo Oriatoriekor, Sølvguttene, Oslo Symfoniorkester og damene var endelig klare til å fremføre Verdis fantastiske Requiem i Trefoldighetskirken.

Vi har blitt hjulpet frem av de aller beste: Fredrik Otterstad, Sølvguttenes dirigent, har gitt oss hurtigkurs i teknikker, satslære og musikkhistorie. Marianne Husby Berg, Oslo Damekors egen dirigent, har vært stemmepedagog på seminarer og gitt innsikt i muligheter såvel som begrensninger i egne stemmebånd. Marcus Berg, domkantor og vår egen favorittreservedirigent, har stilt opp som repetitør gjennom hele innøvningsperioden og mer eller mindre diskret hjulpet oss med å holde tonen gjennom det hele. Erik Aldner, Oriatoriekorets dirigent og sjefen for det hele, hadde allerede fått mange av oss til å gråte av begeistring og innlevelse ved å la oss synge førstesatsen med lukkede øyne på seminar, gitt oss kontakt med kjernemuskelaturen ved å la oss hinke enbent rundt under øvelse og i det store og hele vært mer tålmodig og kreativ enn noen av oss hadde fortjent.

Men ville vi noensinne klare å komme å mål med 8-stemte Sanctus? Er det mulig for 200 sangere å synge Agnus Dei i piano-pianissimo? Ville det overhodet være mulig å bla i notene under oppsetningen? Og: Hvor forvirrende ville det bli idet vi fikk solister med på laget? (Fasit: Ja. Tilsynelatende ikke. Nei. Ganske forvirrende.)

De fire solistene var av et kaliber man bare kan drømme om: Eli Kristin Hanssveen, Amelie Aldner, Kjetil Støa og Yngve Søberg. Begge konsertene var utsolgt en uke i forveien, og den åpne generalprøven var praktisk talt fullbooket. Aftenposten listet konserten på toppen av “Ting å gjøre i helgen i Oslo”-spalten. Presset økte. Nå var det bare å levere!

Verdis Requiem har blitt kalt “en opera i kirkelige klær”, og vi sangere måtte bare hente ut vår indre Brynhilde. Generalprøven var så intens at det ikke var mulig å stanse underveis. Første konsert var tilnærmet perfekt. Siste konsert hadde alt! Sopranenes “Tuba” overdøvet trompetene, altenes “Libera me” sprengte såvel graver som mørke tanker, og avslutningen fikk publikum til å sitte som spikret fast i de harde trebenkene. “Jeg skulle ønske konserten aldri tok slutt!” sa publikum etterpå. Oslo Damekor er enig!

Men nå er dette over, og nye eventyr venter. Vi er veldig stolte over å være fast kor på 17. mai-markeringen på Krigsseilermonumentet på Bygdøy, og oppfordrer alle som kan til å komme seg dit!

Skrevet av Anna Buverud                                                                                            Foto: I Gjørva, L Bredal, W Hoel, @oslodamekor, Oslo oratoriekor, @mezzoandmaestro, M E Hartting

Julekonsert i Sofienberg kirke 02.desember 2017.

 I vakre omgivelser i Sofienbergparken ligger Sofienberg kirke. I kirken fra 1877, sang Oslo damekor årets julekonsert sammen med Karl Johan koret.  De to tradisjonsrike korene på henholdsvis 147 og 170 år har sunget sammen ved flere anledninger opp gjennom historien. På julekonserten sang mannskoret og damekoret noen sanger hver og så ble korenes innslag rammet inn med fem fellessanger, av vårt, for anledningen, blandede kor. Karl Johan korets dirigent Victoria Jakhelln og Oslo damekors dirigent Marianne Husby Berg ledet det melodiske, så tonene danset rundt i rommet og fant det vakre tretaket i kirken. Natasja Rybak spilte klaver og Marcus André Berg orgel.  Sang og lyden av tangentinstrumentene blandet seg til vakker musikk.

Etter konserten feiret vi Oslo damekors 147. år med en hyggelig årsfest på Bygdøy. Vi videreførte korets tradisjoner med å feire årets jubilanter, synge og spise deilig mat, ja rett og slett ta vare på samholdet i koret vårt.

Nå tar vi en velfortjent juleferie etter en travel høst med flere konserter og NM-deltakelse. Vi starter opp igjen 4.januar og gleder oss da veldig til å del i et nytt storkorprosjekt, Verdi´s Requiem.

Skrevet av Jorunn Karlsen