Sykehjemsang i god tradisjon.

2020 er det store jubileumsåret for Oslo Damekor, og 3. desember runder vi hele 150 år! Pandemien har snudd opp ned på planene våre, blant annet måtte vi skrinlegge jubileumsturen som skulle gått til Hellas i juni. Styret og andre har prøvd å komme opp med nye ideer som det var mulig å gjennomføre, og før sommeren resulterte det i tre helt spesielle torsdagsøvelser.

21. mai møtte Oslo Damekor opp utenfor Hovseterhjemmet Landingsveien 12. Været var på vår side, og etter en kort oppvarming gjennomførte vi en utekonsert for beboerne. På repertoaret sto Bæ, bæ lille lam, Bruremarsj fra Valsøyfjord, Vise for gærne jinter, Eatnemen Vuelie, Sangermotto og til slutt Gud signe vårt dyre fedreland til ære for måneden mai. Både beboere og ansatte ga uttrykk for at de satte stor pris på besøket og musikken.

Foto: Fellesglede ressurspartner

Uken etter gikk turen til Sagenehjemmet, og i den frodige hagen deres rett ved Akerselva var det duket for nok en friluftskonsert. Det var en flott opplevelse å synge for et interessert publikum som tydelig satt pris på opplevelsen. Flere av dem stemte også i sammen med koret!

Den siste torsdagskonserten gikk av stabelen 4. juni for beboere og ansatte på Cathinka Guldberg-senteret Lovisenberg. Nok en gang skinte solen og stemningen var god. Vi fikk også anledning til å synge bursdagssangen for en av beboerne denne kvelden. Det satte en ekstra spiss på kvelden både for bursdagsbarnet og koret.

Og hva kunne vel være mer passende for Oslo Damekor enn nettopp en rekke med sykehjemskonserter i jubileumsåret 2020. Da koret ble stiftet i 1870, ble korets formål beskrevet slik i §1: « ..at samle damer med interesse for sang, for saa at vække trang til god underholdning, bistaa ved fester for syke og gamle saalangt foreningen formaar, samt gjensidig forstaaelse og hygge blant damerne.”

Nå er høsten godt i gang og koret har startet langspurten fram mot den store jubileumskonserten i Oslo rådhus torsdag 3. desember. Planen er å gjennomføre noen sykehjemskonserter også i høst, hvis forholdene ligger til rette for det. Og hva er vel en bedre oppladning enn å spre sang og musikkglede til de eldste blant oss.

Foto : Fellesglede ressurspartner

Tekstforfatter: Gunhild Wøien

Samklang og korona- er det mulig?

Å synge sammen i kor handler mye om å lytte. Alle dirigenter terper vel på dette, men vi tør påstå at vår dirigent terper mer på dette enn de fleste. Hun kom til Oslo Damekor som en virvelvind i 2008 og dermed var det slutt på faste plasser og faste grupper og faste stemmer og i det hele tatt slutt på mye som vi var vant til. Til gjengjeld startet en intensiv lyttetrening som vi har holdt på med siden.

Bland dere! sier Marianne dirigent. Vi blander oss lydig og passer på å ikke stå ved siden av noen som synger det samme som oss. Bland dere igjen! Vi lærer fort at når vi står blandet (i stedet for i stemmegrupper) hører vi mer og bedre. Vi hører hvor og hvordan vi passer inn i det store klangbilde, rett og slett. Så enkelt og så vanskelig.

Bland dere lurt! Sier Marianne dirigent. Stå ved siden av en som stemmen din klinger godt sammen med. Nei, dere to må ikke stå ved siden av hverandre (godmodig latter). Og vi oppdager at det faktisk er som hun sier – at stemmen blir bedre når vi står ved siden av «rett person».

Før koronaen. Godt og blandet på Lisa Kristoffersens plass i oktober -19. Foto: Ingunn Gjørva.

Kan dere høre de andre stemmene? Korsang handler ikke om å kjøre på – det handler om……riktig! Det handler om å lytte til hverandre. Vi var godt i gang med lyttingen og samklangen. Vi ble flinkere år for år. Ved oppstart 2020 (Oslo Damekor fyller 150 i år!) var både dirigent og korister ganske så fornøyde.

Men så! Så kom pandemi! Og hva nå? Hvordan lytter vi til hverandre under en pandemi? Først var det Zoom, og da fikk vi oss en god latter. Har du prøvd korsang på Zoom? Urkomisk og helt umulig. Et eller annet digitalt gjør at stemmene ikke kommer ut helt samtidig, men blir litt forskjøvet – ikke så mye, bare noen tiendedels sekunder, men mer skal det jo ikke til. Det reneste korbabbel, rett og slett. Korsang med Zoom betyr å synge alene mens du ser dirigenten på skjerm…… Ikke helt det samme som en korøvelse.

Avstand på øvelse. Foto: Ingunn Gjørva.

Etter hvert ble pandemikrisen litt mindre kritisk, og vi fikk lov til å begynne med øvelser igjen, men OBS! En meter avstand til sidedamen og to meter avstand til damen foran. Og ikke bland dere! For om en av oss er smittet, ja, da gjelder det at hun smitter færrest mulig andre kordamer. Derfor altså: Stå ved siden av de samme damene hver gang og hele øvelsen gjennom. Det er lett å skjønne at i et kor med rundt 30 sangere, så må det bli langt fra den ene ende av koret til den andre. I tillegg øver vi nå i et lokale som er litt buet, hvilket medfører at koristene i den ene enden faktisk ikke kan se koristene i den andre.

Jeg vet, sukket Marianne dirigent for en uke siden, at alt dette ville ordne seg hvis dere bare kunne blande dere….

Så hva gjør vi? Vi lytter enda mer en før. Vi lytter så ørene står på stilk ut i rommet. Vi stirrer på våre medkorister og prøver å lytte med øynene. Vi øver til opptak hvor det er lettere å høre helheten. Og vi tar opptak på øvelsene for å prøve å høre enda mer. Mange av oss er nok blitt mer selvstendige sangere i denne tiden – det er absolutt en bonus. Vi greier oss og holder ut og gjør det beste ut av situasjonen. Men vi gleder oss helt sinnsykt! alle sammen til den dagen vi kan stå sammen, tett og blandet, og virkelig lytte til hverandre.

3.desember 2020 fyller Oslo Damekor 150 år. Vi har planlagt jubileumskonsert kl. 17.00 i Oslo Rådhus denne dagen og håper inderlig at denne planen kan gjennomføres.

 

Oslo Rådhus i tåke. Foto: Ingunn Gjørva.

Forfatter Elizabeth Nielsen