Kategoriarkiv: Bygdøy

Vellykket start på jubileumsåret 2020!

Torsdag 9. januar sparket vi i gang det store jubileumsåret for Oslo Damekor. Det ble fullt hus og stor stemning på korets sangkveld
på Bygdøy.

Oslo Damekor fyller 150 år i år, og første post på jubileumsprogrammet var en uhøytidelig sangkveld for tidligere medlemmer og andre venner og kjente av koret. Over 50 personer hadde møtt fram denne januarkvelden for å høre korsang og være med allsang, og alle stuene på Fredriksborg ble etter hvert fylt opp med kaffetørste og sangglade korister og gjester. 
Korets egen Linda Bredal loset oss gjennom kvelden, med historiske glimt fra Oslo Damekors fortid og underholdende historier om selve lokalet vi var i – Fredriksborg Selskapslokaler. Hun kunne blant annet fortelle at huset tidligere hadde vært brukt til helt andre typer forlystelser enn det vi var med på denne kvelden!

Marianne Husby Berg er Oslo Damekors inspirerende dirigent. Hun ledet både koret og allsangen, med Marcus Berg ved pianoet. Koret framførte to sanger – Bæ bæ lille lam og Vise for gærne jinter – godt hjulpet av tidligere kormedlemmer. Allsangen ble en god blanding av tradisjonelle kanon-sanger og mer moderne Abba, som også dirigent Marianne bidro tappert til, til tross for betydelig skepsis i forkant.

For å spe på jubileumsbudsjettet var det salg av kaffe/te og kaker. Selv om vi nylig har lagt bak oss en lang julehøytid var det stor interesse og tidvis kø foran kakebordet.

I tillegg var det loddsalg med fine gevinster. Loddsalget gikk så det suste, og innbrakte i overkant av 6000 kroner!

Takk til alle som møtte opp og gjorde dette til en flott start på jubileumsåret 2020!

En nybegynners oppsummering

Oslo damekor, Nordens eldste, med lange og solide tradisjoner; selvsagt var ikke dette noe for meg. Det var en sovende drøm gjennom hele livet å ha en plass i et kor, men var det mulig å finne et kor hvor lista lå lavt nok? Selvsagt ikke ærverdige Oslo damekor, hvor man til og med må prøvesynge. Repertoaret er ganske imponerende, og til og med «Bæ bæ lille lam» synges på en så kunstferdig måte at denne lista var himmelhøy. Notekunnskapen fra tiden i Lørenskog skolekorps for juniorer kunne neppe holde til å følge disse damene. Disse damene representerte sikkert en standard av kvalitet og kunnskap hvor min utrente lille stemme i beste fall kunne skjules godt.

Heldigvis var mitt sosiale behov som nyinnflyttet til Oslo tilstrekkelig stort til at min venninne fikk overbevist meg om at dette måtte forsøkes. Hun gikk der allerede. I seg selv var ikke det en trøst med tanke på det faglige nivået. Min venninne har lang fartstid som korist og har en nydelig stemme. Som sagt, sosiale behov kan gi mot. Men var det over evne?

Prøvesangen for dirigent Marianne var skjør og ruskete. Det handler om å kunne lytte, justere seg inn, og øve. Velkommen til koret! Første øvelse var et møte med smil, interesse og varme. Gjensynsgleden blant damene var påtagelig, selv om det bare var en uke siden sist. Eller mindre. På slaget 18:45 skar Mariannes stemme skarpt igjennom, og disiplinen var imponerende. Så skulle det vanskelige begynne, men sammen med disse damene har alt vært lett. Det er lett å spørre, og svarene tilpasses nivået (=lavt). Ikke minst støtten fra sidemannen som peker og forklarer, og det heldigvis fraværende dultet når jeg synger feil, får meg trygt igjennom samtlige øvelser. Og synge feil gjør jeg jo stadig. Annas og Mariannes lyttefiler på nett er en uunnværlig støtte.

Julekonserten i Bygdøy kirke 30. november i år var en stor opplevelse for meg. Det var min første opptreden, og jeg hadde mest lyst til å klamre meg fast til en av de andre sopranene. Marianne tok sjansen på å la meg stå først og ytterst. Skrekken tok meg nesten, men så var det det motet igjen. Jeg sto først og ytterst. Idèt klokkene slo og Marianne gjorde oss klare til første note, så forvandlet Marianne seg til et noteark for meg. Ved å se på henne; mimikken, kroppsspråket, og den lysende trua hun utstrålte, så kunne jeg alt jeg trengte å kunne. «Og er du usikker så bare mim! Vis at du koser deg, for det handler om formidling!». Jeg følte meg så trygg! Og til sammen var vi verdt billettprisen. Vi klarte formidlingen av julehøytid og fellesskap. Det siste behøver vi ikke engang å mime.

Opptreden i Gamle logen i årets førjulstid ble enda morsommere. Her var vi leid inn av et eventbyrå til et julebord med 250 deltagere. Vi bidro med stemningsfulle sanger, koring og samkjørt wowìng til firmaets leders tale. Til og med «Herrenes tale» ble levert av en av oss. Det viser seg at vi har utrolige ressurser blant korets medlemmer, og til sammen kan vi både synge, improvisere og underholde intellektuelt.

Oslo Damekor er ærverdig og seriøst, og like fullt morsomt og moderne. Lista ligger både høyt og lavt på en gang. Det handler om å lytte, være en del av, og å stille opp. Ved årets slutt og som ny i koret oppsummerer jeg det som en stor personlig opplevelse å få være en del av dette. Til og med min skjøre stemme har begynt å blomstre. I 2020 feirer Oslo Damekor 150 år. Mange begivenheter venter, og sammen med disse damene vet jeg at jeg får et godt nytt år!

Bli med oss inn i jubileumsåret!

Vi starter 2020 med venner, vin og sang i Fredriksborg selskapslokale på Bygdøy (30-bussen stanser rett utenfor), torsdag 9. januar kl. 19. Meld deg på her! eller HER!

 

 

17 mai 2017 – Krigsseilermonumentet på Bygdøy

Da var det klart for 17.mai-feiring 2017, og korets medlemmer sto opp hakk i hæle med sola, for å møte på Aker Brygge kl.07:30. Under regnværsskyene møtte vi opp i bunader og korkjoler, med regnfrakker og paraplyer – og sang på brygga ved båten til Bygdøy. Vi sang Stundom e´mi kjering så god, Bæ Bæ lille lam (fuge, i Bachs ånd), Bruremarsj fra Valsøyfjord og Kom mai du skjønne milde.

Bunader, med vakkert speilbilde i store vannpytter, og sang mens regnet sakte trakk seg, ble en fin opplevelse både for oss, og de så som hadde våget seg ut i regnet en så tidlig 17.mai morgen. Men vi trallet på Bruremarsjen, gikk vi ombord i den lille ferga som tok oss over til Bygdøy kl.08:05 – og fikk æren av å synge igjen flere av sangene til de ombord. Samt til og med bursdagsangen til en av passasjerene, som feiret sin egen dag i tillegg til nasjonaldagen. Vel ute på Bygdøy, var vi del av høytidelighetene ved bekransning av Krigsseilermonumentet. Vi startet sermonien med Gud signe vårt dyre fedreland og Kom mai du skjønne milde. Etterpå holdt generalsekretær i Flyktningehjelpen, Jan Egeland, en fin, tankevekkende og rørende tale om Krigsseilerne og deres innsats under 2.verdenskrig. En innsats berømmet av de allierte, som helt nødvendig for at vi kunne vinne krigen. Jan Egeland la på kransen, og etter et minutts stillhet, stemte alle tilstede i med Ja, vi elsker. Et sterk og minnerikt oppdrag på en slik dag. Impulsivt satte vår dirigent Marianne koret igang med Brudemarsj fra Valsøyfjord, og de tilstedeværende stoppet opp og lyttet. Et magisk øyeblikk, som skapte en fin stemning og avslutning på oppdraget.

17. mai lunsj hos Tanja

For de som kunne, var det 17.mai lunsj hos Tanja etterpå. Hun hadde generøst invitert oss hjem til flott dekket bord og fat bugnende av spekemat med alt en kunne ønske av tilbehør, vin – etterfulgt av kake og kaffe. Mellom munnfuller med mat – og masse prat og latter – stemte vi i med nye runder av både Bruremarsj, Bæ bæ lille og Stundom/Telemarksspringaren. Uten dirigent, må en ofte ta noen runder før det sitter – men vi synes selv vi gjorde det riktig så bra, og det var høy stemning rundt bordet. Det er et unikt fellesskap rundt et bord, der en opplevelser med sang. Og da Linda ble hentet av sin kjære, ble han ønsket velkommen av alle damene med Mitt hjerte er ditt. Langt om lenge måtte vi til slutt ganske motvillig avslutte, rett og slett fordi det er 17.mai og andre arrangementer skal inn i timeplanen. Men vi gikk derfra glade til sinns, etter en utrolig fin dag med korvenner, godt fellesskap og gode opplevelser. Vi var alle enige i at dette skal bli en fin tradisjon, og gleder oss til neste år.

Skrevet av Wenche Hoel