Kategoriarkiv: Kor

Jubileumstur til Hvaler

La la lala lala la…. Det hender så mangt på Hovedø`n en midtsommer natt. Mmmm mm.. Små fugler sang i busk og kratt, så jeg ble helt betatt! Det hender så.. da da vada da vada da …laa aaa aaa! En midtsommer natt.

Først la meg korrigere. Det hele hendte på Kirkeøy på Hvaler 21.-24. juni 2020. Vi tok inn på Sandbrekke gjestegård, en idyll med koronavennlige muligheter for både korseminar, jubileumsmiddag som holdt ypperste kvalitet laget av personalet, uteplasser under tak langs den vakre gårdsbygningen omkranset av roser og en velpleid have, en sangglad hane, og hester som lyttet oppmerksomt når vi ved noen anledninger valgte å synge ute.

Vi glemte raskt at vi på denne tiden skulle ha vært på den greske øya Tinos hvor grønn sjø og hvite strender, blandet med historiske opplevelser og samklang med et gresk kor, skulle kronet vårt 150-års jubileum dette året. Pandemiens krav om spriting av hender mellom håndtering av noteblader og kaffekopper la ikke en demper for lykken av å være sammen igjen; synge sammen, le sammen og til og med opptre for Hvalerturister og kirkefolk. Nye og gamle kormedlemmer ble enda bedre kjent, og repertoaret ble studert og innstudert til både latter og alvor. Balansen mellom punktlighet og seriøse anstrengelser fra både dirigent og medlemmer, og til tider vill latter og sure toner i de sene timer, er fantastisk i vårt kor. Det slår meg hvordan vårt kor har et øyeblikk for alle, og hvordan alle klarer å samle seg om øyeblikket.

Ja, nå bør det vel nevnes at Kjerringa med staven ikke var høydepunktet ved vår fremførelse på kirkebakken utenfor Hvaler kirke, men hva skal vi egentlig med den kjerringa? Ingen av oss har hverken stav eller meieri. Famlende, og enkelte øyeblikk med uteblivelse av nesten samtlige stemmer gjorde vår dirigent en smule alvorlig, men hun hentet seg fort inn. Vi satset i stedet alt på formidlingsevnen, og folk klappet uansett begeistret. De andre sangene ble vakkert fremført, skal vi tro tilbakemeldingen.

Og Gud vet hvor lenge slik vi satt og så utover sjø`n. Små fugler sang i busk og kratt så jeg ble ganske matt! Det hender så mangt på Hovedø`n en midtsommer natt!

Sankthansaften ble feiret på familiehytta til Anna, bare noen få kilometer fra gjestegården. En sommerdag av de beste med gradestokken opp mot de 30, tilbrakte vi først på stranden. Her var vannet på den langgrunne stranden overraskende varmt og for de badeglade inspirerte dette både til kollbøtter, synkronsvømming og mer ordinære aktiviteter. Hele tiden akkompagnert av latter og sang, men også av de gode mellommenneskelige samtalene. Oslo damekor er en spennende blanding av kvinner med stort aldersspenn, ulik sosial bakgrunn og et vidt spekter av arbeids- og livserfaringer. Kanskje i kontrast til arbeiderkvinnene som en gang var starten for vårt kor. Felles for alle nåværende korister ser ut til å være nysgjerrig livsutfoldelse og interesse for fellesskap. Folk med sammenfallende humor har også vært lett å finne.

Etter en helt fantastiske middag laget av Anne og Kjersti, tok humoren helt overhånd i Annas hage. Gro Anita satte i gang med treklemming for å beklage at hun hadde kommet borti en trestamme med den skarpe plaststolen, da hytteeier Anna kunne informere om at treet heter Bente. De usedvanlige kvinnelige formene på treet Bente var ikke til å unngå å se, og Bente fortjente en ekte korskål (en av de sangene vi kan aller best), og slik fortsatte det. Det ble gjort videopptak av en usedvanlig fremføring av Oppi Lauåsen, men den ble krevd sensurert og ikke delt. Det kan informeres om at hemmelige kopier fortsatt eksisterer.

Derfor ber og råder jeg enhver pike fjern og nær: gå aldri en deilig sommernatt i land på Hovedø`n, sitt aldri forelsket og betatt og se utover sjø`n. Sky alt som heter busk og kratt og husk for alltid at: Det hender så mangt på Hovedø`n en midtsommer natt.

Enda en korreksjon må gjøres. Piker som følges opp av en mann bør være advart, men dette er altså et damekor. Det er ingen fare forbundet med medlemskap i Oslo Damekor. Du kan fritt vandre blant busk og kratt, utfolde dine vokale og sosiale drømmer, og delta i utallige minneverdige opplevelser som korist hos oss. I jubileumsåret tar vi ikke imot nye medlemmer, men fra 2021 ønsker vi deg hjertelig velkommen! I mellomtiden kan du følge oss på facebook, og ikke minst sette av ettermiddagen den 3. desember for vår jubileumskonsert i Oslo rådhus. Der blir det et allsidig repertoar med blant annet et nyskrevet verk til Oslo Damekor av Ola Gjeilo.

Skrevet av Hilde Marie Rekstad.

Foto: Ingunn Gjørva

En nybegynners oppsummering

Oslo damekor, Nordens eldste, med lange og solide tradisjoner; selvsagt var ikke dette noe for meg. Det var en sovende drøm gjennom hele livet å ha en plass i et kor, men var det mulig å finne et kor hvor lista lå lavt nok? Selvsagt ikke ærverdige Oslo damekor, hvor man til og med må prøvesynge. Repertoaret er ganske imponerende, og til og med «Bæ bæ lille lam» synges på en så kunstferdig måte at denne lista var himmelhøy. Notekunnskapen fra tiden i Lørenskog skolekorps for juniorer kunne neppe holde til å følge disse damene. Disse damene representerte sikkert en standard av kvalitet og kunnskap hvor min utrente lille stemme i beste fall kunne skjules godt.

Heldigvis var mitt sosiale behov som nyinnflyttet til Oslo tilstrekkelig stort til at min venninne fikk overbevist meg om at dette måtte forsøkes. Hun gikk der allerede. I seg selv var ikke det en trøst med tanke på det faglige nivået. Min venninne har lang fartstid som korist og har en nydelig stemme. Som sagt, sosiale behov kan gi mot. Men var det over evne?

Prøvesangen for dirigent Marianne var skjør og ruskete. Det handler om å kunne lytte, justere seg inn, og øve. Velkommen til koret! Første øvelse var et møte med smil, interesse og varme. Gjensynsgleden blant damene var påtagelig, selv om det bare var en uke siden sist. Eller mindre. På slaget 18:45 skar Mariannes stemme skarpt igjennom, og disiplinen var imponerende. Så skulle det vanskelige begynne, men sammen med disse damene har alt vært lett. Det er lett å spørre, og svarene tilpasses nivået (=lavt). Ikke minst støtten fra sidemannen som peker og forklarer, og det heldigvis fraværende dultet når jeg synger feil, får meg trygt igjennom samtlige øvelser. Og synge feil gjør jeg jo stadig. Annas og Mariannes lyttefiler på nett er en uunnværlig støtte.

Julekonserten i Bygdøy kirke 30. november i år var en stor opplevelse for meg. Det var min første opptreden, og jeg hadde mest lyst til å klamre meg fast til en av de andre sopranene. Marianne tok sjansen på å la meg stå først og ytterst. Skrekken tok meg nesten, men så var det det motet igjen. Jeg sto først og ytterst. Idèt klokkene slo og Marianne gjorde oss klare til første note, så forvandlet Marianne seg til et noteark for meg. Ved å se på henne; mimikken, kroppsspråket, og den lysende trua hun utstrålte, så kunne jeg alt jeg trengte å kunne. «Og er du usikker så bare mim! Vis at du koser deg, for det handler om formidling!». Jeg følte meg så trygg! Og til sammen var vi verdt billettprisen. Vi klarte formidlingen av julehøytid og fellesskap. Det siste behøver vi ikke engang å mime.

Opptreden i Gamle logen i årets førjulstid ble enda morsommere. Her var vi leid inn av et eventbyrå til et julebord med 250 deltagere. Vi bidro med stemningsfulle sanger, koring og samkjørt wowìng til firmaets leders tale. Til og med «Herrenes tale» ble levert av en av oss. Det viser seg at vi har utrolige ressurser blant korets medlemmer, og til sammen kan vi både synge, improvisere og underholde intellektuelt.

Oslo Damekor er ærverdig og seriøst, og like fullt morsomt og moderne. Lista ligger både høyt og lavt på en gang. Det handler om å lytte, være en del av, og å stille opp. Ved årets slutt og som ny i koret oppsummerer jeg det som en stor personlig opplevelse å få være en del av dette. Til og med min skjøre stemme har begynt å blomstre. I 2020 feirer Oslo Damekor 150 år. Mange begivenheter venter, og sammen med disse damene vet jeg at jeg får et godt nytt år!

Bli med oss inn i jubileumsåret!

Vi starter 2020 med venner, vin og sang i Fredriksborg selskapslokale på Bygdøy (30-bussen stanser rett utenfor), torsdag 9. januar kl. 19. Meld deg på her! eller HER!

 

 

Bryllupsreise til Söta Syster

Mangt har vi levet siden 1870, men da Anna (1. sopran) og Mia (2. sopran) i fjor fortalte oss at de hadde forlovet seg, var duket for en ny milepæl i Oslo Damekors historie: Tiden var endelig kommet for vårt første interne ekteskap!

Sist helg var den store dagen endelig kommet. Vielsen skulle finne sted i Sigtunastiftelsens <https://sigtunastiftelsen.se> vakre rosehage, og koret samlet seg i Sveriges eldste by for å bidra med musikken. Vi flyttet inn i hotellet «32 rom och kök» <https://32rok.se/> helt nede ved bredden av Mälaren, som omfavnet oss alle med nydelig mat og jättetrevlig service. Værmeldingens dystre spådommer ble heldigvis gjort grundig til skamme da lørdagen kom, og sensommersolen førte til ekstra mange blussende kinn i løpet av oppvarmingen!

Brudeparet gikk sammen opp til seremonistedet til tonene av Joachim Knophs «Bruremarsj», og vi fulgte opp med Prøysens «Mitt hjerte er ditt» og «Vise for gærne jinter» (der det andre verset for anledningen var endret til «Oppå Lauvvåsen væks det jinter»). Da seremonien skulle avsluttes med Sommeros «Bruremarsj fra Valsøyfjord» var klumpen i halsen så stor at det tok en halv takt eller to før vi alle var klar for å synge sammen …

Brudeparet har flyttet til Sverige på ubestemt tid, men kommer tilbake til Oslo for å synge med alumnikoret under jubileumskonserten 3. desember neste år. Resten av oss fikk en knallstart på høstsemesteret. Torsdag 22. august starter vi opp igjen, i vårt midlertidige eksil på Marienlyst skole. Har du lyst til å fylle brudeparets plasser? Send en mail til post@oslodamekor.no!

God nytt år 2019 med oslo damekor!

Nytt år, nye muligheter. Oslo Damekor er i gang igjen med nytt repertoar og noen nye medlemmer, samme dirigent og samme gode stemning.

Vi startet friskt med opprydding i notearkivet. En hel torsdagsøvelse ble faktisk droppet til fordel for denne aktiviteten. Det var vel noen tiår siden siste generalopprydding, og med snart 150 års historie er det klart at notesamlingen lett blir uoversiktlig, særlig når alt skal få plass i ett høyskap. Vi tømte skapet.

Det var noter overalt, på alle ledige bord, på stoler og benker og selvsagt utover gulvet. Små grupper med damer tok ansvar for hver sin del av alfabetet og alle titler ble nitid innført i Oslo Damekors nye, digitale notearkiv. Mengder av kopier ble kastet, originalnoter hilst med begeistring. Og dirigenten jublet da vi avdekket en sjelden skatt: “Sangermotto” ved M. Opaker, tilegnet Oslo Damekor den 15/11 1945! Den gang var Opaker forøvrig dirigent for ODK.

Om vi ble ferdige med oppryddingen? Nei, dessverre. Og det hjalp jo heller ikke at et halvt glass rødvin fant veien ned i en pc uten back-up…

Men vi er i gang! En annen gang kan vi fortsette. Og i mellomtiden øver vi til konsert som skjer allerede 10. mars i Bygdøy kirke – hold av datoen! Tema for konserten er “kveldsmusikk”, og det blir mye vemodig vakkert. Og mens vi øver tenker vi litt på gulnede originalnoter og datamaskiner med rødvin – uten back-up.

I september

«Äpplen mognar, det är höst. Äpplen börjar trilla», heter det i Laci Boldemanns nydelige sang I september. Her i øvingslokalene, derimot, råder det en helt annen stemning: Som alle korsangere vet, begynner juleforberedelsene så fort sommerferien er over!

Årets julekonsert vil trille gjennom kjente og kjære julesanger i gamle og nye arrangementer, noen sanger som hører vinteren til, og noen overraskelser (men vi kan røpe at de som er glad i filmen Frost får en egen slags juleglede i konsertgave). Hold av 1. desember – billetter kan bestilles snart!

I forrige semester mistet vi (forhåpentligvis bare midlertidig) flere verdsatte sangere til ellers velkomne graviditeter og andre omstendigheter utenfor vår kontroll. På den annen side: Så langt i høst har vi hele syv nye og dyktige sangere inne på prøve! Noen plasser er likevel ennå ledige, særlig for 1. sopraner.

«Det är sött, och det blir ditt i den rätta stunden,» heter det i Boldemanns sang. Kanskje det er rette stunden til å prøve å få en plass i landets første damekor? I så fall, send en mail til post@oslodamekor.no

Oslo damekor synger I september under 145 års jubileet i 2015

Julekonsert i Sofienberg kirke 02.desember 2017.

 I vakre omgivelser i Sofienbergparken ligger Sofienberg kirke. I kirken fra 1877, sang Oslo damekor årets julekonsert sammen med Karl Johan koret.  De to tradisjonsrike korene på henholdsvis 147 og 170 år har sunget sammen ved flere anledninger opp gjennom historien. På julekonserten sang mannskoret og damekoret noen sanger hver og så ble korenes innslag rammet inn med fem fellessanger, av vårt, for anledningen, blandede kor. Karl Johan korets dirigent Victoria Jakhelln og Oslo damekors dirigent Marianne Husby Berg ledet det melodiske, så tonene danset rundt i rommet og fant det vakre tretaket i kirken. Natasja Rybak spilte klaver og Marcus André Berg orgel.  Sang og lyden av tangentinstrumentene blandet seg til vakker musikk.

Etter konserten feiret vi Oslo damekors 147. år med en hyggelig årsfest på Bygdøy. Vi videreførte korets tradisjoner med å feire årets jubilanter, synge og spise deilig mat, ja rett og slett ta vare på samholdet i koret vårt.

Nå tar vi en velfortjent juleferie etter en travel høst med flere konserter og NM-deltakelse. Vi starter opp igjen 4.januar og gleder oss da veldig til å del i et nytt storkorprosjekt, Verdi´s Requiem.

Skrevet av Jorunn Karlsen

 

Aktiviteter høsten 2017

Da er høstsemesteret 2017 i gang! Vi jobber nå for å forberede oss til å delta på NM i kor i Trondheim den 13.-14. oktober.  Noe slikt har vi ikke gjort før, så det blir både spennende og utfordrende. Se program for NM her.

Vi skal også delta på en felleskonsert i Oslo i regi av Norges Korforbund med fokus på norske komponister. Det skjer i Vålerenga kirke den 29. oktober.

17 mai 2017 – Krigsseilermonumentet på Bygdøy

Da var det klart for 17.mai-feiring 2017, og korets medlemmer sto opp hakk i hæle med sola, for å møte på Aker Brygge kl.07:30. Under regnværsskyene møtte vi opp i bunader og korkjoler, med regnfrakker og paraplyer – og sang på brygga ved båten til Bygdøy. Vi sang Stundom e´mi kjering så god, Bæ Bæ lille lam (fuge, i Bachs ånd), Bruremarsj fra Valsøyfjord og Kom mai du skjønne milde.

Bunader, med vakkert speilbilde i store vannpytter, og sang mens regnet sakte trakk seg, ble en fin opplevelse både for oss, og de så som hadde våget seg ut i regnet en så tidlig 17.mai morgen. Men vi trallet på Bruremarsjen, gikk vi ombord i den lille ferga som tok oss over til Bygdøy kl.08:05 – og fikk æren av å synge igjen flere av sangene til de ombord. Samt til og med bursdagsangen til en av passasjerene, som feiret sin egen dag i tillegg til nasjonaldagen. Vel ute på Bygdøy, var vi del av høytidelighetene ved bekransning av Krigsseilermonumentet. Vi startet sermonien med Gud signe vårt dyre fedreland og Kom mai du skjønne milde. Etterpå holdt generalsekretær i Flyktningehjelpen, Jan Egeland, en fin, tankevekkende og rørende tale om Krigsseilerne og deres innsats under 2.verdenskrig. En innsats berømmet av de allierte, som helt nødvendig for at vi kunne vinne krigen. Jan Egeland la på kransen, og etter et minutts stillhet, stemte alle tilstede i med Ja, vi elsker. Et sterk og minnerikt oppdrag på en slik dag. Impulsivt satte vår dirigent Marianne koret igang med Brudemarsj fra Valsøyfjord, og de tilstedeværende stoppet opp og lyttet. Et magisk øyeblikk, som skapte en fin stemning og avslutning på oppdraget.

17. mai lunsj hos Tanja

For de som kunne, var det 17.mai lunsj hos Tanja etterpå. Hun hadde generøst invitert oss hjem til flott dekket bord og fat bugnende av spekemat med alt en kunne ønske av tilbehør, vin – etterfulgt av kake og kaffe. Mellom munnfuller med mat – og masse prat og latter – stemte vi i med nye runder av både Bruremarsj, Bæ bæ lille og Stundom/Telemarksspringaren. Uten dirigent, må en ofte ta noen runder før det sitter – men vi synes selv vi gjorde det riktig så bra, og det var høy stemning rundt bordet. Det er et unikt fellesskap rundt et bord, der en opplevelser med sang. Og da Linda ble hentet av sin kjære, ble han ønsket velkommen av alle damene med Mitt hjerte er ditt. Langt om lenge måtte vi til slutt ganske motvillig avslutte, rett og slett fordi det er 17.mai og andre arrangementer skal inn i timeplanen. Men vi gikk derfra glade til sinns, etter en utrolig fin dag med korvenner, godt fellesskap og gode opplevelser. Vi var alle enige i at dette skal bli en fin tradisjon, og gleder oss til neste år.

Skrevet av Wenche Hoel

Velkommen til Oslo damekor

Nordens eldste damekor stiftet i 1870

Vi er rundt 25 sangere fordelt på følgende fire stemmer; 1.- og 2. sopran og 1.- og 2. alt.
Koret øver hver torsdag 18.30 – 21.00 i Arbinsgate 1, (like i nærheten av Slottet)

Har du lyst til å synge i kor?                                                                                     Har du lyst til å prøvesynge hos oss?                                                                     Ta kontakt på: post@oslodamekor.no