Julekonsert fra en sykehusseng

Det er onsdag 8. desember, i morgen er Oslo Damekors siste øvelse før årets julekonsert i Bygdøy kirke. Smertene kommer krypende på ettermiddagen og øker på. Jeg tekster dirigenten: «Er ikke helt i form, kommer ikke på øvelse, håper jeg klarer konserten.» Og jeg som hadde øvd så mye.

Natten blir en storm.
«With tears he fights and wins the field,
His naked flesh stands for a shield…..
His martial ensigns cold and need
And feeble flesh his warriors steed”

Her er nok av “feeble flesh». Dette stykket er kamp, har dirigenten forklart; full krig. Jeg havner på sykehus. Folk arbeider rundt meg: Veneflon, koronatest, intravenøst, smertestillende – og så, endelig, seng.

«Heavenly blessings without number,
Gently falling on thy head.”

Ja, virkelig. Alle passer på meg, og jeg synker ned i en døs.
Det blir fredag og det blir lørdag. Dagene går i en mild tåke, der det meste handler om meg. Er det i dag det er konsert? Da er de vel i gang med å øve i Bygdøy kirke. Snart begynner konserten – uten meg denne gangen. Det blir sikkert vakkert, alle gjør sitt aller beste, og dirigenten improviserer og fikser når det trengs.

«Nå vandrer fra hver en verdenskrok..»

Vandringen skjer i sykehuskorridoren med trillestativ påhengt poser til intravenøse saker.

«Og barna går foran, glad i flokk,
så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen.»

Jeg har rykket ned et hakk, fra «kvinner og menn» til «skjelvende gamle». Det er skilt på veggen: 25 meter til nærmeste hjørne. 33 meter til starten av løypa. Jeg vandrer.

Engler svirrer rundt sengen min. Jeg forsøker å tenke gjennom julerepertoaret vårt, er det noe om engler som svirrer eller flyr? Nei, de synger – det er det de driver med.

«…men englane song der ute
på Betlehems aude eng,.»

Mine engler synger ikke, men ellers er de som engler flest: Noen er strenge, noen er milde, noen småprater, noen er stille – og alle er hjelpsomme. Stort sett flyr de omkring fra rom til rom, fra seng til seng, men av og til er det en som stopper opp ved sengen min i noen minutter, og det er en stor trøst.

«Englene sang den
først for markens hyrder,
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden, menneske fryd deg…».

Enda en sykehusdag er over, det blir kveld og taklysene slukkes. Utenfor blinker et blålys, et helikopter går inn for landing. Jeg faller i urolig søvn.

“Hush, my dear. Hush my dear. Holy angels guard thy bed.”

Godt Nytt År, Oslo Damekor!

Tekstforfatteren under korseminar på Hvaler i 2020.

Sitater fra Oslo Damekors julerepertoar 2021, i rekkefølge:
A ceremony of carols, Benjamin Britten; Cradle hymn, Isaac Watts; Salme 68, Jonas Dal/Alf Dal; Det lyser i stille grender, Jakob Sande; B.S, Ingemann, Deilig er jorden og Cradle hymn igjen.

Tekst: Elizabeth Nielsen. Foto: Ingunn Gjørva

Julehilsen fra en sliten korsanger

Kjære alle – takk for herlige stunder i høst!!

Så stod vi der da til slutt, mens klokkene ringte alt for lenge 😂😂😂, og jeg fikk prøvd meg på min aller første korkonsert. Cudos til alle dere som har gjort dette mye og lenge – fy fader jeg var sliten etterpå?? Og i løpet av settet fikk jeg jo god tid til å gjøre masse små skurrefeil – og god tid til å irritere meg og kjenne at jeg kunne gjort det bedre alltingen…men å stå der sammen og fylle det rommet med den klangen sammen ….

Julepynt fra årsfest 3/12

For meg er dette helt nye opplevelser og det føles helt helt unikt å få gjøre dette sammen med dere, damer!!Også tumler vi gjennom kulda og ned i kjellern etterpå også er jeg litt sånn «midt på treet» i min EGEN feeling (og bare den!) også kommer du Dagny helt opp i ansiktet mitt med det glitrende frekke smilet ditt, og sier tydelig og støttende: det gikk DRITBRAA! Det gikk F..n meg DRITBRAA!! Asså. Jeg sipper enda jeg når jeg tenker på det 🥰🤪🥰.

Og til info Anne : Stjerna som viste veg har «feste seg på hjernen»-kvalitet, eller den surrer i alle fall bra rundt i synapsegrøten oppi her disse rare avlysningsførjulsdagene.

Anne Aukrust: 2. sopran og komponist

Så bare: Takk takk og… takk alle sammen, masse kjærleik på gang her, til korsang generelt, til dere spesielt, og til Marianne Husby Berg til sist. Hvis strømprisene blir noe høyere tenker jeg vi kan prøve å koble Marianne til et eller annet og bli rike på å selge energien som kommer ut av den dama. «Lille – Hafslund».

Ha god høytid a dere!!!!

Skrevet av: Hanne Lindbæk

Videoen er et glimt fra Oslo Damekor sin julekonsert 11. desember 2021, og ufremføringen av Anne Aukrust sin sang “Stjerna som viste veg”. Hun har skrevet tekst og melodi, korarrangementet er ved Marianne Husby Berg.

Å være deilig analog i en digital hverdag

Gruppebilde med nye sangere
Nye sangere i Oslo Damekor i 2021. Foto: Ingunn Gjørva. 

I august kunne vi endelig returnere til Arbinsgate 1. 

 Etter snart 3 år som omstreifende kor var det godt å være hjemme igjen. Våre lokaler har vært renovert. 

Her oppe i 4. etg i maskinistforeningen sine lokaler har Oslo Damekor har hatt base hver torsdag siden 1936.  

Det er masse god historie i gjenklangen fra disse veggene. 

Kvitring og latter fra kjøkkenet etter årevis med kaffetrakting og sladring rundt kaffebordet i pausene.  

Men først og fremst vakker samklang fra øvingsrommet med pianoet i midten. Her har det vært sunget, terpet, prøvet, feilet og bannet, ledd brølt og hvisket i årevis.  

Alt har vi sunget. Vi har noter som er så gamle og gule at de går i oppløsning hvis vi tar i dem. Mange av dem hører nok hjemme hos riksantikvaren.  

Rommet selv er kledd i slitesterk, men muligens noe utrendy, brun panel. Over det hele. Visst er det blitt skrubbet litt, og portrettene av maskinistene har muligens fått ny glød etter at rammene er blitt pusset.  

Men ellers er alt det samme. Heldigvis.  

For det er i veggene historien sitter. Lyden av alle årene som er gått.  

Og selv om rommet vårt ikke nødvendigvis sløser med akustikken «Her får vi ingenting gratis» sier dirigenten vår, så ender vi som regel opp opp i god samklang. Noen hører til og med overstemmer når vi virkelig får det til.  

Og det gjør vi nå om dagen.  

Får det til.  

Kanskje låter det så fint nå fordi vi er blitt flinkere til å øve, pugge, lytte, fin-tune, ta imot instrukser fra dirigenten, notere, repetere. For vi er blitt flinke til det. 

Kanskje er det fordi vi nå endelig kan synge sammen igjen etter tre år på loffen uten fast bopel.  2 av de 3 årene var rene digitale zoom øvinger. 

Eller er det fordi vi plutselig er blitt så mange?  

10 nye lys levende korister var vi blitt når vi alle møttes igjen over sommeren. Vi var rett og slett i ferd med å bli et stort kor.  

Det skulle vise seg at mange av disse nok allerede hadde vært med en stund. Men vi hadde ikke fått møtt hverandre ennå. Vi hadde vært så digitale.  

Felles for alle er at vi vil synge. Og vi vil synge sammen. Vi vil møtes fysisk, i samme rom og få lov til å utvikle sangen og klangen sammen.  

Vi vil ha møteplasser der vi kan komme sammen og utrette noe sammen. Kombinere alle disse lydene, tonene og akkordene slik at det blir noe ærlig og ekte. Det er nok av fiksjon og støy og ellers i dagens samfunn. Slik finner vi samklangen. Sammen med hverandre.  

Et kor skal ikke behøve å møtes digitalt. 

Akkurat her akkurat i disse timene mellom 18:30 og 21:00 på torsdagene  vil vi være «deilig analoge» 

Fra et analogt korseminar i Bygdøy kirke høsten 2021. Foto: Anne Christine Dybwad.

Forfatter: Linda Bredal

Allehelgensgudstjeneste i Bygdøy kirke

“Årets mest gripende sangoppdrag for Oslo Damekor”

Også dette året sang Oslo Damekor under allehelgensgudstjenesten i Bygdøy kirke, som i år var søndag den 7. november. Hvert år samles menigheter i hele det kristne fellesskap verden over for å minnes sine helgener og sine døde. Dette var andre gangen jeg som korist deltok i Bygdøy kirke på allehelgensgudstjenesten, selv om koret og kirken har en lang tradisjon for dette samarbeidet. Det som har møtt meg begge gangene, er varmen og rausheten som kan føles i fellesskapet gjennom timene vi da har hatt sammen. Det beveget meg sterkt også denne gangen, å få synge salmer og korsanger i kirken nettopp denne kvelden. Vi sang sammen med menigheten og for de som selv ikke orket å synge. Prestene Arne Slørdahl, Margunn Sandal og Rut Ugland delte ord som gav rom for både savn, sorg og også de vonde følelsene for såre relasjoner som ved døden aldri kan leges i dette livet. Det var dette som var det fineste for meg; at kirkerommet fyltes av den samme sangen for oss alle. Uansett tro og uansett tvil over salmenes konkrete innhold om et kommende paradis, så ble lengselen etter fellesskap der og da oppfylt.

Foruten salmer så fremførte koret «Even when He is silent» for førstegang denne kvelden; en tekst som ble funnet rispet inn på en vegg av en jødisk fange under 2. verdenskrig. Kanskje er det den flotteste salmen som er skrevet har jeg tenkt, selv om den kanskje ikke fyller de stilistiske kravene til sjangeren. Under sangen stod koret spredt langs kirkens vegger, og mange av menighetens besøkende sa etterpå at det var en særlig sterk opplevelse å bli omkranset av korets sang under fremførelsen. Teksten er en trosbekjennelse, på et nærvær av lys og kjærlighet, også når det ikke kan føles. Og på alteret brant lysene for alle dem som var gått bort siden forrige gang vi mintes. For meg er allehelgensgudstjenesten den mest gripende av årets sangoppdrag i Bygdøy kirke. Det er den dagen vi kommer uten å være på vei noe sted. Vi skal ikke videre i store anledninger. Det er ingen julemiddag eller noen voldsomme forventninger eller planer som må lykkes. Det er akkurat dette vi da er samlet om og denne stunden som gjelder.

Da er det en særlig fryd å synge til organist Vetle Seland Halvorsen, som spiller med følelse og selvfølgelig også er en eksepsjonelt profesjonell musiker. Han stiller alltid under lange øvelser i forkant av gudstjenester, både før allehelgensgudstjenesten og andre gudstjenester som Oslo Damekor har i Bygdøy kirke. Vi retter en særlig takk til han, og som alltid gir koret et solid løft. Det gjorde han også denne gangen.

Organist Vetle Seland Halvorsen og dirigent Marianne Husby Berg.

Oslo Damekor synger fast i Bygdøy kirke ved ulike anledninger gjennom året. Som prestene sa unisont der de stod i utgangsdøren ved gudstjenestens slutt: Oslo Damekor er jo liksom vårt kor!    

Skrevet av Hilde Marie Rekstad.

Fotograf: Ingunn Gjørva.

Sanghøsten er i full gang

Etter å ha vært på vandring mellom ulike øvingslokaler siden tidlig på året i 2019, er Oslo Damekor nå tilbake i øvingslokalene i Arbinsgate 1. Selv for de av oss med kort fartstid i koret , er det med en viss andektighet vi har tatt i bruk igjen de historiske lokalene. Tradisjonen og historien er til å ta og føle på, slik Elizabeth har beskrevet her på ODK-siden.

Etter nøkkeloverrekkelse til Arbinsgate 1. Foto: Ingunn Gjørva

Oslo Damekor har vært gjennom en lang periode med sang på Zoom, så det å starte med fysiske korøvelser igjen var det mange som gledet seg til. Oppstarten av høstsemesteret var preget av fortsatte koronarestrikasjoner. Spesielt bød avstandskravet på noen utfordringer i et ikke alt for stort lokale og med mange nye medlemmer. Men drevne som vi nå har blitt til å holde avstand, vaske hender og hoste i albuekroken, fikk vi det til. Og da avstandskravet ble avviklet 25. september, ble alt så mye bedre.

Og jammen er det på tide å få fart på koraktivitetene igjen! Med den utsatte 150-årsjubileumskonserten i juni 2022 som det store målet, har vi en innholdsrik høst foran oss, I tillegg til de ukentlige øvelsene , er det mange aktiviteter på programmet: Søndag 7. november deltar Oslo Damekor i allehelgensgudstjenesten i Bygdøy kirke. Lørdag 11. desember er det tid for korets tradisjonelle julekonsert, også det i Bygdøy kirke. Og innimellom der skal vi klemme inn en årsfest, et seminar og en ny runde med sykehjemssang.

Så følg med på nettsiden vår og på Facebook, og kom gjerne og hør på oss i løpet av høsten!

Tekst skrevet av Gunhild Wøien

Oppvarming i solnedgang før minikonsert på Vinderenhjemmet 14.10.21. Foto: Ingunn Gjørva

Oslo damekor – Nordens eldste damekor stiftet i 1870