Priset være Kvinden!

Priset være Kvinden! (og jubileer som lar vente på seg, måned etter måned, år etter år).

Oslo Damekor er etter hvert blitt en gammel dame. Det er kanskje ikke lenger mulig å skjule.

Faktisk så liker vi å smykke oss med at vi er Nordens eldste forening av syngende kvinder. «Christiania Arbeidersamfunds Kvinnesangforening«, som vi het den gangen i den spede oppstart 3. desember 1870.

Så gikk det slik til at vi etter første verdenskrig mistet støtten fra Arbeidersamfundet. Damene så sitt snitt til å fiffe oppover og gikk for det noe mer tidsriktige navnet «Christiania Damekor».

I de hektiske mellomkrigsårene kom endringene raskt og fra 1925 het ikke byen Christiania lenger, men Oslo. Damene fulgte opp med «Oslo Damekor». Det navnet har vi beholdt siden, og ifølge krøniken har det ikke vært diskutert noen navneendring etter det.

Et kor med lange og gode tradisjoner, og masse gode minner.

Mange av disse minnene er godt bevarte hemmeligheter, gjemt i noteskapet vårt i Arbindsgate 1.

Notedugnad
Notetskapet i Arbinsgate

Det må være en drøm for enhver historiker eller riksantikvar å få lov å slå seg løs i det skapet. Der ligger det ikke bare årevis, men altså «hundreårsvis» med pugging og innøving. Uleselige noter på silkepapir, håndskrevne kråketegn og utslitte ulovlige kopier av kopier av originaler.Disse damene har sunget alt. Det forteller det gamle skapet med både bløte og lange konsonanter. Danske og norske, sidemål og Håvamål.

Med tid og stunder tenker jeg riksantikvaren får ta en titt. De skal vel dit til slutt alle sammen – notene.

Noen av sangene tas det spesielt godt vare på. De hentes fram igjen, og igjen. De skal ligge i ryggmargen, i korets kulturelle skolesekk.

Da koret hadde en notedugnad for noen år tilbake fant vi et «sangermotto» skrevet til Oslo damekor av daværende dirigent M. Opaker, i frigjøringsåret 1945.

Originalnoten til Sangermotto fra 1945
M. Opaker, korets dirigent fra 1918-1948

Sangermottoet foreller hvordan en sang nettopp smyger seg inn i hjertet, børster bort støvet og «gjør oss fri og glad i sinn». Og det er sant som det er sunget; I de to lange korona-årene hvor vi ikke har kunnet samles inne, har vi hatt dette med oss på små «pop-up» konserter utendørs rundt omkring i Oslo. Sunget av full hals – firstemt.

Sangermottoet tar vi med oss inn i jubileumsrepertoaret vårt.   

En rekke verk er tilegnet koret i årenes løp, deriblant vakre Stille av Johan Kvandal med tekst av Einar Skjæraasen. Den ble tilegnet og framført av koret i forbindelse med vårt 90-årsjubileum i 1960. Vi har den også med til vårt 150 årsjubileum, for vi blir aldri ferdige med å tolke hverken teksten eller tonesettingen. Og hver gang den tas opp av sekken og innøves på nytt,  får den ny drakt og ny identitet.  Litt vanskelig er den, men aldri kjedelig. Alltid vakker.

Engang før sommeren i 2019,  i en virkelighet før Covid «da alt var så behagelig og verden var diskret» tok vår styreleder på seg høye heler og en alt annet enn diskret leppestift, og reiste til New York. Planen var like enkel som den var (u)sikker. Hun skulle overtale selveste Ola Gjeilo til å skape noe helt nytt og eget for oss. Noe vi kunne ha med inn i vår neste epoke frem mot 200 år, men som først og fremst skulle urfremføres i Oslo Rådhus 3. desember 2020.

Lett som en plett for vår dame.

Anna in The Big Apple

Og med seg med seg hjem i kofferten hadde Anna «Month after Month»

På noten står det «Composed for the 150th Anniversary of Olso Damekor, December 3rd, 2020”. Og helt til høyre på noten, over der det står «Music: Ola Gjeilo», står det «Lyrics: Emily Brontë».

Jeg sier ikke mer. Annet enn at Ola Gjeilo holdt det han lovet.

Dessverre ble vi introdusert for et virus som ville noe ganske annet, men den som venter på noe godt venter som kjent ikke forgjeves.

Som sagt, mer kan jeg ikke si. Du får høre selv.  Oslo Rådhus 3. juni 2022. 

Som nevnt i innledningen, Oslo Damekor er etter hvert blitt en gammel dame. Det er ikke lenger mulig å skjule når vi nå skal feire våre 150 år.

Til å være i sitt 150`ende og `no år er hun nettopp nå på sitt mest vitale.

For denne gamle damen rommer snart 50 flotte og flinke unge damer med talenter langt på utsiden av bare en vakker stemme og et vakkert utseende 😊. Noen kan også komponere!

I vårt repertoar av sanger har vi én vi er spesielt stolt av. Den er komponert av en av damene i koret vårt, og vil med stolthet bli fremført på jubileumskonserten.

Anne Aukrust satt i 2020 melodi til en vakker tekst skrevet av selveste riks-dikteren selv, Henrik Ibsen. Han holdt for øvrig til  i etasjen under oss, i Arbinsgate 1. Det som nå er blitt Ibsenmuseet.  

Komponist og korist Anne Aukrust

Diktet ”til Kvinden” skrev Henrik Ibsen i 1859. I den tiden var slike lovord om kvinnen en heller sjelden kost. Men ikke i dag! Og ikke når vi skal feire jubileum.

«Gjærende saft gjennem aarene gaar. Der modnes den til sist, som løvkrans over kvist – Priset være kvinden hvor sangbølgen går!»

Velkommen til Jubileumskonsert i Oslo Rådhus 3. juni!

Skrevet av Linda Bredal

Foto: Ingunn Gjørva/Anna Buverud

En 150-åring det er verdt å vente på

Hvor lenge kan man egentlig vente med å feire et jubileum? Når alderen er høy og pandemien spenner bein på jubilanten, bør halvannet års utsettelse være godt innenfor det akseptable.

2020 skulle være det store jubileumsåret for Oslo Damekor – da fylte Nordens eldste damekor hele 150 år. Den opprinnelige planen var å markere 150-årsjubileet med en storslått konsert i Oslo rådhus 3. desember 2020 – på dagen 150 år etter at koret ble stiftet i 1870. Det satte imidlertid korona-pandemien en stopper for. Jubileumsdagen ble i stedet markert med stemningsfull sykehjemssang i tråd med korets opprinnelige formål.

Sykehjemssang er en lang tradisjon for koret.

Utover våren 2021 steg håpet i takt med varmegradene og nedgangen i smittetall, og vi begynte å planlegge en forsinket jubileumskonsert i juni 2021. Heller ikke det viste seg å være mulig på grunn av antallsbegrensninger og andre pandemitiltak. Men vi fikk gjennomført både korseminar på Hvaler før sommerferien og julekonsert i Bygdøy kirke i desember. Så alt i alt kom vi ikke så verst ut av pandemiåret 2021.

I Oslo Damekor har vi planlagt og forberedt oss, måttet endre planene og startet planleggingen på ny. Vi har sett årstidene komme og gå – ikke bare én men flere ganger. Noen av kormedlemmene har sluttet, og mange nye har kommet til. Vi har slitt oss gjennom digitale øvelser, øvelser med 2-meters avstand, øvelser med bare deler av koret tilstede og utendørsøvelser i kuldegrader og bålrøyk. Vi har pugget tekst, hørt på lyttefiler og blitt inspirert av ulike Spotify-innspillinger av sangene vi skal framføre.

Corona-øvelse rundt bålpannen.

Nå står vi foran en ny vår, vaksinedekningen er høy og vi satser på at koronaviruset tar seg en lang sommerferie. For nå skal det skje – vi skal endelig gjennomføre den store jubileumskonserten vår, i Oslo rådhus slik vi opprinnelig hadde planlagt, med full sal, flotte musikanter og spennende gjester både på scenen og i salen. Vi ønsker gamle og nye venner av koret velkommen og oppfordrer alle til å holde av fredag ettermiddag 3. juni og feire forsinket 150-årsjubileum sammen med oss.   

Feir med oss i Oslo Rådhus
3. juni 2022 kl. 17!

Tekst skrevet av Gunhild Wøien. Foto: Ingunn Gjørva. Historisk bilde: fotograf ukjent.

En lørdag i mars

Lørdag 19. mars 2022 var det endelig tid for et nytt heldags kor-seminar for Oslo Damekor. Nå er vi i innspurten til jubileumskonserten 3. juni, og da gir et korseminar oss en enestående anledning til å ha sammenhengde tid sammen for virkelig å finpusse repertoaret. Vi fikk være på vakre Fagerborg menighetshus, dirigent Marianne Husby Berg inspirerte som alltid, solen skinte og alle hjerter gledet seg.

I løpet av korseminaret fikk vi også hatt en minikonsert: nemlig et sangoppdrag for Norges Korforbund Oslo-Akershus under deres årsmøte på Litteraturhuset, gjennomført to år forsinket. Vi hadde egentlig fått oppdraget i mars 2020 siden det var jubileumsåret vårt, men korona….

Her er noen glimt fra dagen:

Fagerborg menighetshus. Foto: Annabel Lee
Klare for seminar. Foto: Ingunn Gjørva
Vi venter på å få synge på Litteraturhuset. Foto: Runa Hovland
Dirigent og styreleder i passiar på Litteraturhuset. Foto: Annabel Lee
Pause på Litteraturhuset. Foto: Annabel Lee
Dirigent Marianne ved flygelet. Foto: Ingunn Gjørva
Lunsjpause i solen. Foto: Ingunn Gjørva
Oslo Damekor

Koråret 2022 er i gang

Snømåking
=

oppvarming

Da er årets første øvelse gjennomført. Restriksjoner knyttet til Covid-19 gjorde at koret ble delt i to og øvelsen gjennomført utendørs, i hagen til ett av medlemmene. Vi startet med snømåking, og holdt varmen med bålpanne og varm kakao. For en sporty gjeng! Det ble både hyggelig og stemningsfullt.

Neste uke vil vi også måtte dele koret i to – men da kan vi igjen øve innendørs. Da vil vi for alvor kunne komme i gang med forberedelsene til vårt neste store mål: jubileumskonsert i Oslo Rådhus den 3. desember 2022. Alle gode ting er tre – etter to utsettelser vil 150-åringen i juni ha rukket å bli 151,5 år.

Se flere bilder fra øvelsen nedenfor.

Tekst: Ingunn Gjørva

Julekonsert fra en sykehusseng

Det er onsdag 8. desember, i morgen er Oslo Damekors siste øvelse før årets julekonsert i Bygdøy kirke. Smertene kommer krypende på ettermiddagen og øker på. Jeg tekster dirigenten: «Er ikke helt i form, kommer ikke på øvelse, håper jeg klarer konserten.» Og jeg som hadde øvd så mye.

Natten blir en storm.
«With tears he fights and wins the field,
His naked flesh stands for a shield…..
His martial ensigns cold and need
And feeble flesh his warriors steed”

Her er nok av “feeble flesh». Dette stykket er kamp, har dirigenten forklart; full krig. Jeg havner på sykehus. Folk arbeider rundt meg: Veneflon, koronatest, intravenøst, smertestillende – og så, endelig, seng.

«Heavenly blessings without number,
Gently falling on thy head.”

Ja, virkelig. Alle passer på meg, og jeg synker ned i en døs.
Det blir fredag og det blir lørdag. Dagene går i en mild tåke, der det meste handler om meg. Er det i dag det er konsert? Da er de vel i gang med å øve i Bygdøy kirke. Snart begynner konserten – uten meg denne gangen. Det blir sikkert vakkert, alle gjør sitt aller beste, og dirigenten improviserer og fikser når det trengs.

«Nå vandrer fra hver en verdenskrok..»

Vandringen skjer i sykehuskorridoren med trillestativ påhengt poser til intravenøse saker.

«Og barna går foran, glad i flokk,
så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen.»

Jeg har rykket ned et hakk, fra «kvinner og menn» til «skjelvende gamle». Det er skilt på veggen: 25 meter til nærmeste hjørne. 33 meter til starten av løypa. Jeg vandrer.

Engler svirrer rundt sengen min. Jeg forsøker å tenke gjennom julerepertoaret vårt, er det noe om engler som svirrer eller flyr? Nei, de synger – det er det de driver med.

«…men englane song der ute
på Betlehems aude eng,.»

Mine engler synger ikke, men ellers er de som engler flest: Noen er strenge, noen er milde, noen småprater, noen er stille – og alle er hjelpsomme. Stort sett flyr de omkring fra rom til rom, fra seng til seng, men av og til er det en som stopper opp ved sengen min i noen minutter, og det er en stor trøst.

«Englene sang den
først for markens hyrder,
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden, menneske fryd deg…».

Enda en sykehusdag er over, det blir kveld og taklysene slukkes. Utenfor blinker et blålys, et helikopter går inn for landing. Jeg faller i urolig søvn.

“Hush, my dear. Hush my dear. Holy angels guard thy bed.”

Godt Nytt År, Oslo Damekor!

Tekstforfatteren under korseminar på Hvaler i 2020.

Sitater fra Oslo Damekors julerepertoar 2021, i rekkefølge:
A ceremony of carols, Benjamin Britten; Cradle hymn, Isaac Watts; Salme 68, Jonas Dal/Alf Dal; Det lyser i stille grender, Jakob Sande; B.S, Ingemann, Deilig er jorden og Cradle hymn igjen.

Tekst: Elizabeth Nielsen. Foto: Ingunn Gjørva

Oslo damekor – Nordens eldste damekor stiftet i 1870