Da var det klart for 17.mai-feiring 2017, og korets medlemmer sto opp hakk i hæle med sola, for å møte på Aker Brygge kl.07:30. Under regnværsskyene møtte vi opp i bunader og korkjoler, med regnfrakker og paraplyer – og sang på brygga ved båten til Bygdøy. Vi sang Stundom e´mi kjering så god, Bæ Bæ lille lam (fuge, i Bachs ånd), Bruremarsj fra Valsøyfjord og Kom mai du skjønne milde.

Bunader, med vakkert speilbilde i store vannpytter, og sang mens regnet sakte trakk seg, ble en fin opplevelse både for oss, og de så som hadde våget seg ut i regnet en så tidlig 17.mai morgen. Men vi trallet på Bruremarsjen, gikk vi ombord i den lille ferga som tok oss over til Bygdøy kl.08:05 – og fikk æren av å synge igjen flere av sangene til de ombord. Samt til og med bursdagsangen til en av passasjerene, som feiret sin egen dag i tillegg til nasjonaldagen. Vel ute på Bygdøy, var vi del av høytidelighetene ved bekransning av Krigsseilermonumentet. Vi startet sermonien med Gud signe vårt dyre fedreland og Kom mai du skjønne milde. Etterpå holdt generalsekretær i Flyktningehjelpen, Jan Egeland, en fin, tankevekkende og rørende tale om Krigsseilerne og deres innsats under 2.verdenskrig. En innsats berømmet av de allierte, som helt nødvendig for at vi kunne vinne krigen. Jan Egeland la på kransen, og etter et minutts stillhet, stemte alle tilstede i med Ja, vi elsker. Et sterk og minnerikt oppdrag på en slik dag. Impulsivt satte vår dirigent Marianne koret igang med Brudemarsj fra Valsøyfjord, og de tilstedeværende stoppet opp og lyttet. Et magisk øyeblikk, som skapte en fin stemning og avslutning på oppdraget.

17. mai lunsj hos Tanja

For de som kunne, var det 17.mai lunsj hos Tanja etterpå. Hun hadde generøst invitert oss hjem til flott dekket bord og fat bugnende av spekemat med alt en kunne ønske av tilbehør, vin – etterfulgt av kake og kaffe. Mellom munnfuller med mat – og masse prat og latter – stemte vi i med nye runder av både Bruremarsj, Bæ bæ lille og Stundom/Telemarksspringaren. Uten dirigent, må en ofte ta noen runder før det sitter – men vi synes selv vi gjorde det riktig så bra, og det var høy stemning rundt bordet. Det er et unikt fellesskap rundt et bord, der en opplevelser med sang. Og da Linda ble hentet av sin kjære, ble han ønsket velkommen av alle damene med Mitt hjerte er ditt. Langt om lenge måtte vi til slutt ganske motvillig avslutte, rett og slett fordi det er 17.mai og andre arrangementer skal inn i timeplanen. Men vi gikk derfra glade til sinns, etter en utrolig fin dag med korvenner, godt fellesskap og gode opplevelser. Vi var alle enige i at dette skal bli en fin tradisjon, og gleder oss til neste år.

Skrevet av Wenche Hoel