Mange måneders hard øving og konsentrert lytting var i helgen ved veis ende: Oslo Oriatoriekor, Sølvguttene, Oslo Symfoniorkester og damene var endelig klare til å fremføre Verdis fantastiske Requiem i Trefoldighetskirken.
Vi har blitt hjulpet frem av de aller beste: Fredrik Otterstad, Sølvguttenes dirigent, har gitt oss hurtigkurs i teknikker, satslære og musikkhistorie. Marianne Husby Berg, Oslo Damekors egen dirigent, har vært stemmepedagog på seminarer og gitt innsikt i muligheter såvel som begrensninger i egne stemmebånd. Marcus Berg, domkantor og vår egen favorittreservedirigent, har stilt opp som repetitør gjennom hele innøvningsperioden og mer eller mindre diskret hjulpet oss med å holde tonen gjennom det hele. Erik Aldner, Oriatoriekorets dirigent og sjefen for det hele, hadde allerede fått mange av oss til å gråte av begeistring og innlevelse ved å la oss synge førstesatsen med lukkede øyne på seminar, gitt oss kontakt med kjernemuskelaturen ved å la oss hinke enbent rundt under øvelse og i det store og hele vært mer tålmodig og kreativ enn noen av oss hadde fortjent.
Men ville vi noensinne klare å komme å mål med 8-stemte Sanctus? Er det mulig for 200 sangere å synge Agnus Dei i piano-pianissimo? Ville det overhodet være mulig å bla i notene under oppsetningen? Og: Hvor forvirrende ville det bli idet vi fikk solister med på laget? (Fasit: Ja. Tilsynelatende ikke. Nei. Ganske forvirrende.)
De fire solistene var av et kaliber man bare kan drømme om: Eli Kristin Hanssveen, Amelie Aldner, Kjetil Støa og Yngve Søberg. Begge konsertene var utsolgt en uke i forveien, og den åpne generalprøven var praktisk talt fullbooket. Aftenposten listet konserten på toppen av «Ting å gjøre i helgen i Oslo»-spalten. Presset økte. Nå var det bare å levere!
Verdis Requiem har blitt kalt «en opera i kirkelige klær», og vi sangere måtte bare hente ut vår indre Brynhilde. Generalprøven var så intens at det ikke var mulig å stanse underveis. Første konsert var tilnærmet perfekt. Siste konsert hadde alt! Sopranenes «Tuba» overdøvet trompetene, altenes «Libera me» sprengte såvel graver som mørke tanker, og avslutningen fikk publikum til å sitte som spikret fast i de harde trebenkene. «Jeg skulle ønske konserten aldri tok slutt!» sa publikum etterpå. Oslo Damekor er enig!
Men nå er dette over, og nye eventyr venter. Vi er veldig stolte over å være fast kor på 17. mai-markeringen på Krigsseilermonumentet på Bygdøy, og oppfordrer alle som kan til å komme seg dit!
Skrevet av Anna Buverud Foto: I Gjørva, L Bredal, W Hoel, @oslodamekor, Oslo oratoriekor, @mezzoandmaestro, M E Hartting
I vakre omgivelser i Sofienbergparken ligger Sofienberg kirke. I kirken fra 1877, sang Oslo damekor årets julekonsert sammen med Karl Johan koret. De to tradisjonsrike korene på henholdsvis 147 og 170 år har sunget sammen ved flere anledninger opp gjennom historien. På julekonserten sang mannskoret og damekoret noen sanger hver og så ble korenes innslag rammet inn med fem fellessanger, av vårt, for anledningen, blandede kor. Karl Johan korets dirigent Victoria Jakhelln og Oslo damekors dirigent Marianne Husby Berg ledet det melodiske, så tonene danset rundt i rommet og fant det vakre tretaket i kirken. Natasja Rybak spilte klaver og Marcus André Berg orgel. Sang og lyden av tangentinstrumentene blandet seg til vakker musikk.
