Oslo damekor inviterer deg til å starte julen sammen med oss.
Vi er et kor med lange tradisjoner. Vi har eksistert i Oslo i over 150 år og julekonsertene er en av våre faste tradisjoner. I år synger vi en blanding av tradisjonelle julesanger og nyere komposisjoner. Oslo damekor består av omkring 50 korister, spredt i alder, interesser og tro. Sammen synger vi for fred, for glede og for håp, denne førjulskvelden i Vålerenga kirke, 7. desember klokken 19:00.
I en tid hvor jordens himler blinker, ikke av stjerner og engler, men av raketter og ammunisjon, skal vi synge om fred. I en tid da barn dør, uten håp og mening, erklærer vi barnet for hellig. Vi skal synge om det smilende barnet, og vi skal synge om det praktfulle Jerusalem.
Vi skal også i år synge, at jorden er deilig. For jorden er deilig, også i år. Vi vil minne hverandre på at andre tider skal komme, og at slekt skal følge slekters gang.
Del håp, glede og fellesskap med oss denne kvelden. I tillegg til sanger om fred og tro, synger vi selvsagt noen lykkelige julesanger uten det minste streif av alvor. Vi deler ren glede og god stemning, akkurat slik vi ønsker at julen skal være.
I år synger vi i Vålerenga kirke, sammen med:
Dirigent, Marianne Husby Berg Pianist, Joachim Knoph Fiolin, Madeleine Ossum Fiolin, Lotte Hellstrøm Hestad Bratsj, Olav Løvland Cello, Kamilla Kvarstein
«No rest for the wicked» … men så ble det jul i år igjen, likevel …
Dette har vært et særdeles langt år. Faktisk lengere enn de fleste. Men det er nok fordi vi startet dette året allerede i 2019. Da ble det annonsert at Oslo Rådhus ville være vertskap for Oslo Damekors 150-års jubileumskonsert 3. juni 2022. Et potent og spennende repertoar ble bestemt, og vi satt i gang med å øve. Vi øvde og vi øvde – slik forløp hele 2019, 2020, 2021 og halve 2022.
For derimellom kom korona.
Det ble en fantastisk etterlengtet og vellykket konsert som gikk av stabelen 3.juni 2022. Vi kunne notene utenat. Vi kunne alle sangene og kjente alle utfordringene. Baklengs også vi, hvis det blir krevet. Det gikk så bra – ja, over all forventning. Men det har vi skrevet masse om på denne siden tidligere dette året.
Med 150 årsjubileet bak oss, som et godt minne, var det tid for å skrive nye historier. Vårt kor kunne endelig se fram mot nye toner og nye takter. Og nye takter ble det så definitivt.
Etter 150-års konserten reiste koret rett på ferie – til Hellas. På Tinos var vi nesten helt alene, og fikk tid til å velte oss i egen fortreffelighet. Skåle og gratulere hverandre med hvor heldige vi er som synger i akkurat dette koret, og som har fått være sammen gjennom det siste årets musikalske opptur.
Men vi dro ikke hit bare for å hvile i våre, for anledningen, flagrende hvite gresk gudinne-inspirerte korkjoler. Nei. Her skulle synges så klart! Vi holder oss med et lite vennskapskor på Tinos og de hadde invitert til greske toner over to lokale konserter. De greske tonene var så visst ikke helt gresk for oss skulle det vise seg, selv om noen av de lokale suggererende middelhavske skalaene ikke satt like naturlig for oss, som de mer gammalnorske «krullane», som det visstnok heter på nordmørsk.
Klar for båten over til den greske øya Tinos
Lunsj i fisklandsby
Fantastisk middag på Tinos
Vårt greske vennekor
Lokalkjente korister fra Oslo Damekor, som la alt til rette for oss
Hellas, altså…
Etter Hellas hadde alle en kjapp halvtimes sommerferie med stemmebåndene i stabilt sideleie, før de og vi var i gang igjen i august. Og da, skulle det raskt vise seg, var det om å gjøre å ha brukt den halvtimen godt. For nå bar det rett tilbake til virkeligheten. Kun raske tre måneder igjen til den tradisjonelle julekonserten i Bygdøy kirke, og med kliss nytt repertoar. Det ble en noe brutal overgang for damene, som jo de tre siste årene hadde kost seg med finpussing og refleksjoner over det samme temaet. Men det var selvfølgelig mest gøy. Nye noter, nye toner – så definitivt nye takter. Igjen. Denne gangen representert ved vår norske komponist Joachim Knoph og hans nyskrevne «HOPE».
Koret starter rett på med lærerike seminardager 10. og 11. september på Litteraturhuset i Oslo. Med dirigent og gjestedirigent som tar oss gjennom «A New Ceremony of Carols”, med tydelige konnotasjoner til velkjente Benjamin Britten og hans fantastiske «A Ceremony of Carrols». Et verk vårt kor er godt kjent med fra tidligere tider, og mer enn en gang.
Slike seminarhelger er en eksklusiv ekstrabonus heldige korsangere blir påspandert i en ellers litt kjedelig høstuke. Her får vi anledning til å møtes ekstra og gjøre et dypdykk rett inn i alt det nye, slik at det setter seg litt i porene. Med en gang. Vi får øve på å fokusere, på å lytte, og på å lære, uten andre forstyrrelser i det sangtette rommet. Telefonen er av. «Så deilig analogt», som en av koristene sa det. Og det gir resultater. Innøvelse gjør mester. Og det er bra, for vi har masse på agendaen før julen skal ringes inn.
Julekonsert i Bygdøy kirke
29. september var vi invitert til sangoppdrag sammen med Karl Johans-koret i anledning deres 175-års jubileum i Gamle Logen. Det ble en minneverdig fest for de gamle damene (og de gamle herrene). 1. oktober: Vi kaster oss rundt og stiller på trendy sangoppdrag i anledning 10 årsjubileum for Kaffegrossisten. Her er vi en del av hipster-festen. Mingler, og ingen av gjestene vet at vi hvert øyeblikk skal bryte ut i samiske suggererende rytmer fra hver vår plass i lokalet. Trangt. Kjempegøy! 2. oktober: Vi toner det hele bittelitt ned fra dagen før, og er med på å hedre den avtroppende sognepresten i Bygdøy menighet ved hennes avskjedsgudstjeneste. 6. november: Vi er som vanlig med under allehelgensgudstjenesten i Bygdøy Kirke. 26. november: Vi avholder vår årlige julekonsert. I år som så mange år før, i Bygdøy kirke. Vi har med oss harpist og solist og framfører Joachim Knophs «HOPE – A New Ceremony of Carols». 1. desember: Vanlig korøvelse med fokus på en litt uvanlig mengde med oppdrag etter at vi egentlig har avsluttet sesongen. 2. desember: Oppdrag julebord på Roklubben på Bygdøy med innøving av ny sang i forkant. 3. desember: Årsfest. Vi feirer vår stiftelsesdag, som i år falt nettopp på den faktiske stiftelsesdagen, 3. desember. Siste deltaker var hjemme kl. 10 dagen derpå. Det er godt gjort av en 152 år gammel dame på høye heler. 8. desember: Juleturne; Hovseterhjemmet og Fagerborghjemmet. «Vi synger ryggsekk-repertoar» og sprer glede» står det i oppdragsbeskrivelsen. Det passer bra, for det er akkurat det det står i statuttene, paragraf 1:”.. at samle damer med interesse for sang, for saa at vække trang til god underholdning, bistaa ved fester for syke og gamle saalangt foreningen formaar, samt gjensidig forstaaelse og hygge blant damerne»
Årsfest med tema «Crazy Christmas»
Og det var akkurat det det ble. «Hygge blant damene». I hvert fall etter hvert som hele koret kom på plass, i løpet av konserten. Det første snøfallet kom samtidig med oppstart på Hovseterhjemmet. Vi var 10 damer når vi startet på Hovseter, og 35 når vi var ferdige etter konserten nummer to, på Fagerborghjemmet. «Vi synger utendørs hvis været tillater det» stod det i oppdragsbeskrivelsen. Været tillot ikke det.
Vårt fine og gamle kor. Den eldste damen av dem alle. Vi finner alltid en løsning. Vi får det alltid til. Vi har hundrevis av år med erfaring.
Det er så masse som er så fint med å synge i kor. Det er et privilegium å få lov til å stå sammen med jenter som man har sunget med gjennom hele dette året og kanskje det forrige. Noen av oss har sunget sammen i over 20 år.
Tenk å få lov til å presentere, i et kirkerom eller i en rådhussal, det vi har lært og det vi har fått til sammen. På fritiden. Gjennom hele dette året. På tvers av stemmer, toneleier og klang. På tvers av alder, jobb, fritid, og interesser. Unntatt denne ene vi alle har felles – det å få lov til å synge sammen.
Takk for i år damer. Takk for innsatsen, takk for alle timene. Fortsatt god jul og godt nytt år. Jeg gleder meg til å finne ut av hva 2023 har på agendaen for oss.
“At musikk skaper glede er gammelt nytt. Studier viser også at musikk gir bedre livskvalitet. Blant annet ved å synge høyt for deg selv i dusjen, i bilen, i din egen stue eller hvor det måtte passe, vil du stimulere produksjon av hormoner som gir deg mer lykkefølelse!”
Så stod vi der da til slutt, mens klokkene ringte alt for lenge , og jeg fikk prøvd meg på min aller første korkonsert. Cudos til alle dere som har gjort dette mye og lenge – fy fader jeg var sliten etterpå?? Og i løpet av settet fikk jeg jo god tid til å gjøre masse små skurrefeil – og god tid til å irritere meg og kjenne at jeg kunne gjort det bedre alltingen…men å stå der sammen og fylle det rommet med den klangen sammen ….
Julepynt fra årsfest 3/12
For meg er dette helt nye opplevelser og det føles helt helt unikt å få gjøre dette sammen med dere, damer!!Også tumler vi gjennom kulda og ned i kjellern etterpå også er jeg litt sånn «midt på treet» i min EGEN feeling (og bare den!) også kommer du Dagny helt opp i ansiktet mitt med det glitrende frekke smilet ditt, og sier tydelig og støttende: det gikk DRITBRAA! Det gikk F..n meg DRITBRAA!! Asså. Jeg sipper enda jeg når jeg tenker på det .
Og til info Anne : Stjerna som viste veg har «feste seg på hjernen»-kvalitet, eller den surrer i alle fall bra rundt i synapsegrøten oppi her disse rare avlysningsførjulsdagene.
Anne Aukrust: 2. sopran og komponist
Så bare: Takk takk og… takk alle sammen, masse kjærleik på gang her, til korsang generelt, til dere spesielt, og til Marianne Husby Berg til sist. Hvis strømprisene blir noe høyere tenker jeg vi kan prøve å koble Marianne til et eller annet og bli rike på å selge energien som kommer ut av den dama. «Lille – Hafslund».
Ha god høytid a dere!!!!
Skrevet av: Hanne Lindbæk
Videoen er et glimt fra Oslo Damekor sin julekonsert 11. desember 2021, og ufremføringen av Anne Aukrust sin sang «Stjerna som viste veg». Hun har skrevet tekst og melodi, korarrangementet er ved Marianne Husby Berg.
Oslo damekor, Nordens eldste, med lange og solide tradisjoner; selvsagt var ikke dette noe for meg. Det var en sovende drøm gjennom hele livet å ha en plass i et kor, men var det mulig å finne et kor hvor lista lå lavt nok? Selvsagt ikke ærverdige Oslo damekor, hvor man til og med må prøvesynge. Repertoaret er ganske imponerende, og til og med «Bæ bæ lille lam» synges på en så kunstferdig måte at denne lista var himmelhøy. Notekunnskapen fra tiden i Lørenskog skolekorps for juniorer kunne neppe holde til å følge disse damene. Disse damene representerte sikkert en standard av kvalitet og kunnskap hvor min utrente lille stemme i beste fall kunne skjules godt.
Heldigvis var mitt sosiale behov som nyinnflyttet til Oslo tilstrekkelig stort til at min venninne fikk overbevist meg om at dette måtte forsøkes. Hun gikk der allerede. I seg selv var ikke det en trøst med tanke på det faglige nivået. Min venninne har lang fartstid som korist og har en nydelig stemme. Som sagt, sosiale behov kan gi mot. Men var det over evne?
Prøvesangen for dirigent Marianne var skjør og ruskete. Det handler om å kunne lytte, justere seg inn, og øve. Velkommen til koret! Første øvelse var et møte med smil, interesse og varme. Gjensynsgleden blant damene var påtagelig, selv om det bare var en uke siden sist. Eller mindre. På slaget 18:45 skar Mariannes stemme skarpt igjennom, og disiplinen var imponerende. Så skulle det vanskelige begynne, men sammen med disse damene har alt vært lett. Det er lett å spørre, og svarene tilpasses nivået (=lavt). Ikke minst støtten fra sidemannen som peker og forklarer, og det heldigvis fraværende dultet når jeg synger feil, får meg trygt igjennom samtlige øvelser. Og synge feil gjør jeg jo stadig. Annas og Mariannes lyttefiler på nett er en uunnværlig støtte.
Julekonserten i Bygdøy kirke 30. november i år var en stor opplevelse for meg. Det var min første opptreden, og jeg hadde mest lyst til å klamre meg fast til en av de andre sopranene. Marianne tok sjansen på å la meg stå først og ytterst. Skrekken tok meg nesten, men så var det det motet igjen. Jeg sto først og ytterst. Idèt klokkene slo og Marianne gjorde oss klare til første note, så forvandlet Marianne seg til et noteark for meg. Ved å se på henne; mimikken, kroppsspråket, og den lysende trua hun utstrålte, så kunne jeg alt jeg trengte å kunne. «Og er du usikker så bare mim! Vis at du koser deg, for det handler om formidling!». Jeg følte meg så trygg! Og til sammen var vi verdt billettprisen. Vi klarte formidlingen av julehøytid og fellesskap. Det siste behøver vi ikke engang å mime.
Opptreden i Gamle logen i årets førjulstid ble enda morsommere. Her var vi leid inn av et eventbyrå til et julebord med 250 deltagere. Vi bidro med stemningsfulle sanger, koring og samkjørt wowìng til firmaets leders tale. Til og med «Herrenes tale» ble levert av en av oss. Det viser seg at vi har utrolige ressurser blant korets medlemmer, og til sammen kan vi både synge, improvisere og underholde intellektuelt.
Oslo Damekor er ærverdig og seriøst, og like fullt morsomt og moderne. Lista ligger både høyt og lavt på en gang. Det handler om å lytte, være en del av, og å stille opp. Ved årets slutt og som ny i koret oppsummerer jeg det som en stor personlig opplevelse å få være en del av dette. Til og med min skjøre stemme har begynt å blomstre. I 2020 feirer Oslo Damekor 150 år. Mange begivenheter venter, og sammen med disse damene vet jeg at jeg får et godt nytt år!
Bli med oss inn i jubileumsåret!
Vi starter 2020 med venner, vin og sang i Fredriksborg selskapslokale på Bygdøy (30-bussen stanser rett utenfor), torsdag 9. januar kl. 19. Meld deg på her! eller HER!
«Äpplen mognar, det är höst. Äpplen börjar trilla», heter det i Laci Boldemanns nydelige sang I september. Her i øvingslokalene, derimot, råder det en helt annen stemning: Som alle korsangere vet, begynner juleforberedelsene så fort sommerferien er over!
Årets julekonsert vil trille gjennom kjente og kjære julesanger i gamle og nye arrangementer, noen sanger som hører vinteren til, og noen overraskelser (men vi kan røpe at de som er glad i filmen Frost får en egen slags juleglede i konsertgave). Hold av 1. desember – billetter kan bestilles snart!
I forrige semester mistet vi (forhåpentligvis bare midlertidig) flere verdsatte sangere til ellers velkomne graviditeter og andre omstendigheter utenfor vår kontroll. På den annen side: Så langt i høst har vi hele syv nye og dyktige sangere inne på prøve! Noen plasser er likevel ennå ledige, særlig for 1. sopraner.
«Det är sött, och det blir ditt i den rätta stunden,» heter det i Boldemanns sang. Kanskje det er rette stunden til å prøve å få en plass i landets første damekor? I så fall, send en mail til post@oslodamekor.no
