No rest for the wicked

«No rest for the wicked»
… men så ble det jul i år igjen, likevel … 

Dette har vært et særdeles langt år. Faktisk lengere enn de fleste. Men det er nok fordi vi startet dette året allerede i 2019. Da ble det annonsert at Oslo Rådhus ville være vertskap for Oslo Damekors 150-års jubileumskonsert 3. juni 2022. Et potent og spennende repertoar ble bestemt, og vi satt i gang med å øve. Vi øvde og vi øvde – slik forløp hele 2019, 2020, 2021 og halve 2022.

For derimellom kom korona.

Det ble en fantastisk etterlengtet og vellykket konsert som gikk av stabelen 3.juni 2022. Vi kunne notene utenat. Vi kunne alle sangene og kjente alle utfordringene. Baklengs også vi, hvis det blir krevet. Det gikk så bra – ja, over all forventning. Men det har vi skrevet masse om på denne siden tidligere dette året.

Med 150 årsjubileet bak oss, som et godt minne, var det tid for å skrive nye historier. Vårt kor kunne endelig se fram mot nye toner og nye takter. Og nye takter ble det så definitivt.

Etter 150-års konserten reiste koret rett på ferie – til Hellas. På Tinos var vi nesten helt alene, og fikk tid til å velte oss i egen fortreffelighet. Skåle og gratulere hverandre med hvor heldige vi er som synger i akkurat dette koret, og som har fått være sammen gjennom det siste årets musikalske opptur.

Men vi dro ikke hit bare for å hvile i våre, for anledningen, flagrende hvite gresk gudinne-inspirerte korkjoler. Nei. Her skulle synges så klart! Vi holder oss med et lite vennskapskor på Tinos og de hadde invitert til greske toner over to lokale konserter. De greske tonene var så visst ikke helt gresk for oss skulle det vise seg, selv om noen av de lokale suggererende middelhavske skalaene ikke satt like naturlig for oss, som de mer gammalnorske «krullane», som det visstnok heter på nordmørsk.

Klar for båten over til den greske øya Tinos
Lunsj i fisklandsby
Fantastisk middag på Tinos
Vårt greske vennekor
Lokalkjente korister fra Oslo Damekor, som la alt til rette for oss
Hellas, altså…

Etter Hellas hadde alle en kjapp halvtimes sommerferie med stemmebåndene i stabilt sideleie, før de og vi var i gang igjen i august. Og da, skulle det raskt vise seg, var det om å gjøre å ha brukt den halvtimen godt. For nå bar det rett tilbake til virkeligheten.  Kun raske tre måneder igjen til den tradisjonelle julekonserten i Bygdøy kirke, og med kliss nytt repertoar. Det ble en noe brutal overgang for damene, som jo de tre siste årene hadde kost seg med finpussing og refleksjoner over det samme temaet. Men det var selvfølgelig mest gøy. Nye noter, nye toner – så definitivt nye takter. Igjen. Denne gangen representert ved vår norske komponist Joachim Knoph og hans nyskrevne «HOPE».

Koret starter rett på med lærerike seminardager 10. og 11. september på Litteraturhuset i Oslo. Med dirigent og gjestedirigent som tar oss gjennom «A New Ceremony of Carols”, med tydelige konnotasjoner til velkjente Benjamin Britten og hans fantastiske «A Ceremony of Carrols». Et verk vårt kor er godt kjent med fra tidligere tider, og mer enn en gang.

Slike seminarhelger er en eksklusiv ekstrabonus heldige korsangere blir påspandert i en ellers litt kjedelig høstuke. Her får vi anledning til å møtes ekstra og gjøre et dypdykk rett inn i alt det nye, slik at det setter seg litt i porene. Med en gang. Vi får øve på å fokusere, på å lytte, og på å lære, uten andre forstyrrelser i det sangtette rommet. Telefonen er av. «Så deilig analogt», som en av koristene sa det. Og det gir resultater. Innøvelse gjør mester. Og det er bra, for vi har masse på agendaen før julen skal ringes inn.

Julekonsert i Bygdøy kirke

29. september var vi invitert til sangoppdrag sammen med Karl Johans-koret i anledning deres 175-års jubileum i Gamle Logen. Det ble en minneverdig fest for de gamle damene (og de gamle herrene).
1. oktober: Vi kaster oss rundt og stiller på trendy sangoppdrag i anledning 10 årsjubileum for Kaffegrossisten. Her er vi en del av hipster-festen. Mingler, og ingen av gjestene vet at vi hvert øyeblikk skal bryte ut i samiske suggererende rytmer fra hver vår plass i lokalet. Trangt. Kjempegøy!
2. oktober: Vi toner det hele bittelitt ned fra dagen før, og er med på å hedre den avtroppende sognepresten i Bygdøy menighet ved hennes avskjedsgudstjeneste.
6. november: Vi er som vanlig med under allehelgensgudstjenesten i Bygdøy Kirke.
26. november: Vi avholder vår årlige julekonsert. I år som så mange år før, i Bygdøy kirke. Vi har med oss harpist og solist og framfører Joachim Knophs «HOPE – A New Ceremony of Carols».
1. desember: Vanlig korøvelse med fokus på en litt uvanlig mengde med oppdrag etter at vi egentlig har avsluttet sesongen.
2. desember: Oppdrag julebord på Roklubben på Bygdøy med innøving av ny sang i forkant.
3. desember: Årsfest. Vi feirer vår stiftelsesdag, som i år falt nettopp på den faktiske stiftelsesdagen, 3. desember. Siste deltaker var hjemme kl. 10 dagen derpå. Det er godt gjort av en 152 år gammel dame på høye heler.
8. desember: Juleturne; Hovseterhjemmet og Fagerborghjemmet. «Vi synger ryggsekk-repertoar» og sprer glede» står det i oppdragsbeskrivelsen. Det passer bra, for det er akkurat det det står i statuttene, paragraf 1:”.. at samle damer med interesse for sang, for saa at vække trang til god underholdning, bistaa ved fester for syke og gamle saalangt foreningen formaar, samt gjensidig forstaaelse og hygge blant damerne»

Årsfest med tema “Crazy Christmas”

Og det var akkurat det det ble. «Hygge blant damene». I hvert fall etter hvert som hele koret kom på plass, i løpet av konserten. Det første snøfallet kom samtidig med oppstart på Hovseterhjemmet. Vi var 10 damer når vi startet på Hovseter, og 35 når vi var ferdige etter konserten nummer to, på Fagerborghjemmet. «Vi synger utendørs hvis været tillater det» stod det i oppdragsbeskrivelsen. Været tillot ikke det.

Vårt fine og gamle kor. Den eldste damen av dem alle. Vi finner alltid en løsning. Vi får det alltid til. Vi har hundrevis av år med erfaring.

Det er så masse som er så fint med å synge i kor. Det er et privilegium å få lov til å stå sammen med jenter som man har sunget med gjennom hele dette året og kanskje det forrige. Noen av oss har sunget sammen i over 20 år.

Tenk å få lov til å presentere, i et kirkerom eller i en rådhussal, det vi har lært og det vi har fått til sammen. På fritiden. Gjennom hele dette året. På tvers av stemmer, toneleier og klang. På tvers av alder, jobb, fritid, og interesser. Unntatt denne ene vi alle har felles – det å få lov til å synge sammen.

Takk for i år damer. Takk for innsatsen, takk for alle timene. Fortsatt god jul og godt nytt år. Jeg gleder meg til å finne ut av hva 2023 har på agendaen for oss.

“At musikk skaper glede er gammelt nytt. Studier viser også at musikk gir bedre livskvalitet. Blant annet ved å synge høyt for deg selv i dusjen, i bilen, i din egen stue eller hvor det måtte passe, vil du stimulere produksjon av hormoner som gir deg mer lykkefølelse!”

Tekst: Linda Bredal

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.