En lørdag i mars

Lørdag 19. mars 2022 var det endelig tid for et nytt heldags kor-seminar for Oslo Damekor. Nå er vi i innspurten til jubileumskonserten 3. juni, og da gir et korseminar oss en enestående anledning til å ha sammenhengde tid sammen for virkelig å finpusse repertoaret. Vi fikk være på vakre Fagerborg menighetshus, dirigent Marianne Husby Berg inspirerte som alltid, solen skinte og alle hjerter gledet seg.

I løpet av korseminaret fikk vi også hatt en minikonsert: nemlig et sangoppdrag for Norges Korforbund Oslo-Akershus under deres årsmøte på Litteraturhuset, gjennomført to år forsinket. Vi hadde egentlig fått oppdraget i mars 2020 siden det var jubileumsåret vårt, men korona….

Her er noen glimt fra dagen:

Fagerborg menighetshus. Foto: Annabel Lee
Klare for seminar. Foto: Ingunn Gjørva
Vi venter på å få synge på Litteraturhuset. Foto: Runa Hovland
Dirigent og styreleder i passiar på Litteraturhuset. Foto: Annabel Lee
Pause på Litteraturhuset. Foto: Annabel Lee
Dirigent Marianne ved flygelet. Foto: Ingunn Gjørva
Lunsjpause i solen. Foto: Ingunn Gjørva
Oslo Damekor

Koråret 2022 er i gang

Snømåking
=

oppvarming

Da er årets første øvelse gjennomført. Restriksjoner knyttet til Covid-19 gjorde at koret ble delt i to og øvelsen gjennomført utendørs, i hagen til ett av medlemmene. Vi startet med snømåking, og holdt varmen med bålpanne og varm kakao. For en sporty gjeng! Det ble både hyggelig og stemningsfullt.

Neste uke vil vi også måtte dele koret i to – men da kan vi igjen øve innendørs. Da vil vi for alvor kunne komme i gang med forberedelsene til vårt neste store mål: jubileumskonsert i Oslo Rådhus den 3. desember 2022. Alle gode ting er tre – etter to utsettelser vil 150-åringen i juni ha rukket å bli 151,5 år.

Se flere bilder fra øvelsen nedenfor.

Tekst: Ingunn Gjørva

Julekonsert fra en sykehusseng

Det er onsdag 8. desember, i morgen er Oslo Damekors siste øvelse før årets julekonsert i Bygdøy kirke. Smertene kommer krypende på ettermiddagen og øker på. Jeg tekster dirigenten: «Er ikke helt i form, kommer ikke på øvelse, håper jeg klarer konserten.» Og jeg som hadde øvd så mye.

Natten blir en storm.
«With tears he fights and wins the field,
His naked flesh stands for a shield…..
His martial ensigns cold and need
And feeble flesh his warriors steed”

Her er nok av “feeble flesh». Dette stykket er kamp, har dirigenten forklart; full krig. Jeg havner på sykehus. Folk arbeider rundt meg: Veneflon, koronatest, intravenøst, smertestillende – og så, endelig, seng.

«Heavenly blessings without number,
Gently falling on thy head.”

Ja, virkelig. Alle passer på meg, og jeg synker ned i en døs.
Det blir fredag og det blir lørdag. Dagene går i en mild tåke, der det meste handler om meg. Er det i dag det er konsert? Da er de vel i gang med å øve i Bygdøy kirke. Snart begynner konserten – uten meg denne gangen. Det blir sikkert vakkert, alle gjør sitt aller beste, og dirigenten improviserer og fikser når det trengs.

«Nå vandrer fra hver en verdenskrok..»

Vandringen skjer i sykehuskorridoren med trillestativ påhengt poser til intravenøse saker.

«Og barna går foran, glad i flokk,
så kvinner og menn.
Selv skjelvende gamle tar sin stokk
til krybben hen.»

Jeg har rykket ned et hakk, fra «kvinner og menn» til «skjelvende gamle». Det er skilt på veggen: 25 meter til nærmeste hjørne. 33 meter til starten av løypa. Jeg vandrer.

Engler svirrer rundt sengen min. Jeg forsøker å tenke gjennom julerepertoaret vårt, er det noe om engler som svirrer eller flyr? Nei, de synger – det er det de driver med.

«…men englane song der ute
på Betlehems aude eng,.»

Mine engler synger ikke, men ellers er de som engler flest: Noen er strenge, noen er milde, noen småprater, noen er stille – og alle er hjelpsomme. Stort sett flyr de omkring fra rom til rom, fra seng til seng, men av og til er det en som stopper opp ved sengen min i noen minutter, og det er en stor trøst.

«Englene sang den
først for markens hyrder,
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden, menneske fryd deg…».

Enda en sykehusdag er over, det blir kveld og taklysene slukkes. Utenfor blinker et blålys, et helikopter går inn for landing. Jeg faller i urolig søvn.

“Hush, my dear. Hush my dear. Holy angels guard thy bed.”

Godt Nytt År, Oslo Damekor!

Tekstforfatteren under korseminar på Hvaler i 2020.

Sitater fra Oslo Damekors julerepertoar 2021, i rekkefølge:
A ceremony of carols, Benjamin Britten; Cradle hymn, Isaac Watts; Salme 68, Jonas Dal/Alf Dal; Det lyser i stille grender, Jakob Sande; B.S, Ingemann, Deilig er jorden og Cradle hymn igjen.

Tekst: Elizabeth Nielsen. Foto: Ingunn Gjørva

Julehilsen fra en sliten korsanger

Kjære alle – takk for herlige stunder i høst!!

Så stod vi der da til slutt, mens klokkene ringte alt for lenge 😂😂😂, og jeg fikk prøvd meg på min aller første korkonsert. Cudos til alle dere som har gjort dette mye og lenge – fy fader jeg var sliten etterpå?? Og i løpet av settet fikk jeg jo god tid til å gjøre masse små skurrefeil – og god tid til å irritere meg og kjenne at jeg kunne gjort det bedre alltingen…men å stå der sammen og fylle det rommet med den klangen sammen ….

Julepynt fra årsfest 3/12

For meg er dette helt nye opplevelser og det føles helt helt unikt å få gjøre dette sammen med dere, damer!!Også tumler vi gjennom kulda og ned i kjellern etterpå også er jeg litt sånn «midt på treet» i min EGEN feeling (og bare den!) også kommer du Dagny helt opp i ansiktet mitt med det glitrende frekke smilet ditt, og sier tydelig og støttende: det gikk DRITBRAA! Det gikk F..n meg DRITBRAA!! Asså. Jeg sipper enda jeg når jeg tenker på det 🥰🤪🥰.

Og til info Anne : Stjerna som viste veg har «feste seg på hjernen»-kvalitet, eller den surrer i alle fall bra rundt i synapsegrøten oppi her disse rare avlysningsførjulsdagene.

Anne Aukrust: 2. sopran og komponist

Så bare: Takk takk og… takk alle sammen, masse kjærleik på gang her, til korsang generelt, til dere spesielt, og til Marianne Husby Berg til sist. Hvis strømprisene blir noe høyere tenker jeg vi kan prøve å koble Marianne til et eller annet og bli rike på å selge energien som kommer ut av den dama. «Lille – Hafslund».

Ha god høytid a dere!!!!

Skrevet av: Hanne Lindbæk

Videoen er et glimt fra Oslo Damekor sin julekonsert 11. desember 2021, og ufremføringen av Anne Aukrust sin sang “Stjerna som viste veg”. Hun har skrevet tekst og melodi, korarrangementet er ved Marianne Husby Berg.

Å være deilig analog i en digital hverdag

Gruppebilde med nye sangere
Nye sangere i Oslo Damekor i 2021. Foto: Ingunn Gjørva. 

I august kunne vi endelig returnere til Arbinsgate 1. 

 Etter snart 3 år som omstreifende kor var det godt å være hjemme igjen. Våre lokaler har vært renovert. 

Her oppe i 4. etg i maskinistforeningen sine lokaler har Oslo Damekor har hatt base hver torsdag siden 1936.  

Det er masse god historie i gjenklangen fra disse veggene. 

Kvitring og latter fra kjøkkenet etter årevis med kaffetrakting og sladring rundt kaffebordet i pausene.  

Men først og fremst vakker samklang fra øvingsrommet med pianoet i midten. Her har det vært sunget, terpet, prøvet, feilet og bannet, ledd brølt og hvisket i årevis.  

Alt har vi sunget. Vi har noter som er så gamle og gule at de går i oppløsning hvis vi tar i dem. Mange av dem hører nok hjemme hos riksantikvaren.  

Rommet selv er kledd i slitesterk, men muligens noe utrendy, brun panel. Over det hele. Visst er det blitt skrubbet litt, og portrettene av maskinistene har muligens fått ny glød etter at rammene er blitt pusset.  

Men ellers er alt det samme. Heldigvis.  

For det er i veggene historien sitter. Lyden av alle årene som er gått.  

Og selv om rommet vårt ikke nødvendigvis sløser med akustikken «Her får vi ingenting gratis» sier dirigenten vår, så ender vi som regel opp opp i god samklang. Noen hører til og med overstemmer når vi virkelig får det til.  

Og det gjør vi nå om dagen.  

Får det til.  

Kanskje låter det så fint nå fordi vi er blitt flinkere til å øve, pugge, lytte, fin-tune, ta imot instrukser fra dirigenten, notere, repetere. For vi er blitt flinke til det. 

Kanskje er det fordi vi nå endelig kan synge sammen igjen etter tre år på loffen uten fast bopel.  2 av de 3 årene var rene digitale zoom øvinger. 

Eller er det fordi vi plutselig er blitt så mange?  

10 nye lys levende korister var vi blitt når vi alle møttes igjen over sommeren. Vi var rett og slett i ferd med å bli et stort kor.  

Det skulle vise seg at mange av disse nok allerede hadde vært med en stund. Men vi hadde ikke fått møtt hverandre ennå. Vi hadde vært så digitale.  

Felles for alle er at vi vil synge. Og vi vil synge sammen. Vi vil møtes fysisk, i samme rom og få lov til å utvikle sangen og klangen sammen.  

Vi vil ha møteplasser der vi kan komme sammen og utrette noe sammen. Kombinere alle disse lydene, tonene og akkordene slik at det blir noe ærlig og ekte. Det er nok av fiksjon og støy og ellers i dagens samfunn. Slik finner vi samklangen. Sammen med hverandre.  

Et kor skal ikke behøve å møtes digitalt. 

Akkurat her akkurat i disse timene mellom 18:30 og 21:00 på torsdagene  vil vi være «deilig analoge» 

Fra et analogt korseminar i Bygdøy kirke høsten 2021. Foto: Anne Christine Dybwad.

Forfatter: Linda Bredal

Oslo damekor – Nordens eldste damekor stiftet i 1870